Gravid uke 23

Da var det helg igjen, og jeg er klar for å tilbringe nettene på sykehuset. Jeg krysser fingrene for en rolig helg, slik at jeg ikke "ødelegger" ryggen igjen etter kiropraktorbesøket på onsdag. 

Vi har nå fullført 23 uker, og startet på uke 24. Da heter det seg at man er 23+0, 23+1 osv. på vei. Altså 23 uker og 1 dag i mitt tilfelle. Babyverden skriver at han er nå 28 cm lang og veier 500 g! Foten til knøttet har allerede blitt 4 cm lang, forresten! Rart at man ikke kjenner enda mer bevegelse, egentlig. Nå kjenner jeg han daglig, men fremdeles bare når jeg er i ro. I går kveld var han helt vill, og slo tydelige kollebøtter inni magen min. Det er helt sprøtt at noe virkelig lever og vokser inni meg. Jeg ELSKER hvordan kroppen fungerer, og hvordan biologi og evolusjon har fått dette helt utrolige til å bli noe helt normalt.

 

Bomullskluter fra ebay

Babyverden skriver også at babyen hører oss godt nå, og at det kan være lurt å velge ut en historie, eller en sang, og synge for magen. Dette vil knøttet da kjenne igjen, og bli beroliget av på utsiden. Mr. O har fått en bok og et blad, som er "til far", der det står litt om viktigheten av at han snakker til magen, og at han bygger en relasjon tidligst mulig. Jeg maser litt for å få han til å lese det, men så langt uten hell.

   Oppbavaringsbokser/kofferter fra mimmis. Trykk på bilde over for link.
En liten milepæl til er nådd denne uken - babyen kan overleve utenfor livmoren. Derimot er det bare 16 % som faktisk gjør det, så jeg krysser fingrene for at knøttet blir på plassen sin en hel stund til. Da jeg leste i boken min, som jeg fikk hos jordmor på tirsdag, stod det at fødselen ikke blir satt i gang før uke 42. Søsteren min fødte i uke 36. Det vil si at jeg fatktisk kan gå gravid 6 uker mer enn henne. Her er det altså bare å smøre seg med tålmodighet, nyte tiden, og prøve å sette pris på hvor flott det er å ha han på innsiden <3 Ikke at jeg er utålmodig enda, altså. Heldigvis!

Den siste uken har det egentlig ikke skjedd så mye nytt i forhold til graviditeten, men vi har fått malt trappen, og gjort litt hagearbeid. Så ble bekkenet mitt låst, og etter det har jeg egentlig bare tatt det helt rolig. Neste uke har jeg mye fri, så jeg håper å få sydd en hel del. Visst det passer for L, da. Jeg trenger fremdeles hennes hjelp en hel del, tror jeg :)