Gravid uke 27

ENDELIG HELG!

De siste dagene har vært i overkant travle og emosjonelle på jobb. Jeg har stresset, sprunget, grått, spist softis, kjeftet og jobbet overtid. Det er mange tunge "case" for øyeblikket, og rett og slett ganske nedtrykt semning på jobb. Vi har mellom annet inne en gutt født i 1997, som nylig fikk beskjed om at det ikke var mer vi kunne gjøre. Vi har også en gjenganger inne, som vi alle har blitt svært glad i løpet av årene hun har vært inn og ut hos oss. Hun er verdens søteste dame, og har rett og slett fått alt av sykdom og komplikasjoner. Nå har hun fått en trombe i foten, og må amputere. Hun fikk beskjed i går, og tar det som alltid bedre enn noen av oss andre hadde klart. Hun sier at det kunne vært så mye verre. "Alltid skal folk klage, og vi som har det så godt her i Norge. Det er klart det blir tøft å miste en fot, men den skal jeg da alltids klarer meg uten. Ta Syria foreksempel. Der har de jo...". Likevel ble det noen tårer der i går kveld da alt hadde sunket inn, og vi prioriterte det slik at jeg kunne sette meg ned med henne og spise softis. Det er hennes favoritt "mat", og vi som var på jobb spanderte. Dette gjorde godt både for meg, mine kollegaer og pasienten. Det er så lite som skal til for å glede noen så uendelig mye. Dette var nok til at hun følte at vi virkelig brydde oss, og at vi var der og hadde tid. Noe som stemmer, og som vi ønsket å formidle. Slikt må man bare ta seg tid til en gang i blant.

  
Vel, nå skal jeg prøve å legge vekk jobb, og ta helg. Mr. O holder på å lage lasagne til kveldsmat, og jeg holder på å sovne forann tastaturet. Det kjennes ut til å bli en tidlig kveld her i huset. Ellers er formen mye bedre, og jeg nyter min voksende mage. Nå som temperaturen holder seg så høy, og solen skinner, er det jo så kjekt å kle seg i sommerkjoler med belter og sløyfer over magen! Det blir så mye finere, og ikke minst mer behagelig enn altfor stramme bukser..

Knøttet har denne uken bikket 1 kg, og er ca 32 cm lang. Ikke så rart at det merkes på magen, kanskje. Han er fremdeles vanvittig aktiv, så jeg slipper heldigvis å bekymre meg for om det er liv, slik som jeg gjorde for en tid tilbake. Babyverden skriver videre denne uken at livmoren nå har begynt å presse opp mot lungene, og at man ofte vil bli raskere andpusten og sliten nå. Det merker jeg. Videre skriver de at det er viktig å fortsette å snakke og synge til magen, noe vi aldri har begynt med. Men han hører oss jo hele tiden mens vi snakker til hverandre, da. Så helt fremmed er vi da ikke.

Blomster og vaser er så klart fra Blomsterverkstaden forresten :)

God helg!

Emmaljunga edge duo

Har jeg nevnt at jeg er glad i shopping? Eh, ja. Nå har jeg plutselig verdens beste unnskyldning for å shoppe, og det er ikke lett å holde seg i tøylene. Babyting er jo så søte!! Jeg prøver alt jeg kan å ikke kjøpe alt mulig, men heller holde meg til ting jeg vet vi skal ha, selv om det ikke alltid er like lett. Vogn kommer jo definitivt under fanen "ting vi må ha", så det gikk jo bra å kjøpe. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle ha Emmaljunga-vogn, da de stadig vinner tester, og er generelt mye anbefalt på ulike forum. Den største ulempen med Emmaljunga-vognene er tydeligvis at de er litt tunge å manøvrere, samt å løfte ut og inn av bil. De fleste skriver likevel at alle fordelene klart utdanker denne ulempen. 

Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe helt ny vogn, men for en tid tilbake dukket det plutselig opp en Emmaljunga edge duo, i perfekt stand, på facebookfeeden min. Vi vet godt hvem selgerne er, og visste at de ikke hadde solgt en dårlig/skadet vogn uten å opplyse om det, så da ble det plutselig ikke så skummelt å kjøpe brukt vogn. Bagen har de brukt til ett barn, og sportsvogna hadde de brukt bare som sovevogn i barnehagen. De hadde skiftet hjul på understellet nylig, og jeg fikk med en stelleveske som passer til. Vi endte opp med å betale 5500 kroner, altså minst 3000 kroner mindre enn vi måtte ha gitt for denne vognen ny.

Vognen passer akkurat inn i bagasjerommet mitt, uten at vi trenger å demontere den! Det vil si at jeg enkelt og greit kan pakke den inn og ut av bilen i en engang. Fantastisk :) 

Barnevognguiden skriver at Emmaljunga Edge Duo Combi er en av markedets mest romslige og fullutrustede Duo Combi vogner, og at den har alt som trengs fra fødselen opp til 3 års alderen. Det følger med bag med vuggefunksjon, madrass, hodepute, en kalesje som enkelt kan skiftes mellom bag- og sportsvognsdel, integrert stretchkomfort 5-punkts sele, lang vendbar sportsvogndel (90cm), et trekk til liggedelen og et fottrekk til sportsvogndel, vendbart fotbrettstoff, regntrekk samt integrert sol- og innsektsnett. Puh. Det burde være nok utstyr, hvert fall..

Emmaljunga skriver også at Edge Duo er en av markedets aller beste Duo vognene. Høyeste krav til kvalitet, sikkerhet og funksjoner gjør denne vognen til en genuin Emmaljungavogn.

Jevnt over er det altså gode ord om min fine vogn! Jeg gleder meg til å ta den i bruk :)

I bedring

Jeg endte visst opp med å ha "fri" i helgen, gitt. Da jeg var på jobb natt til lørdag, ble formen dårligere og dårligere. Til slutt tok jeg en temperatur, og det viste seg at jeg hadde feber igjen. Jeg jobbet så effektivt som jeg klarte, og heldigvis var det en fin og rolig natt slik at jeg fikk gjort alt jeg skulle ganske så kjapt. Vi hadde en urolig pasient, og dermen en fastvakt inne. Ved 02-tiden ble pasienten betraktelig verre, og rundt kl. 04. ble han sendt på intensiv avdelingen. Dette resulterte i at fastvakten ble avløst, og jeg ble sendt hjem.

Jeg stoppet innom legevakten på vei hjem, for å ta blodprøver og bytte antibiotika. Legen på vakt var først ganske snurt for at jeg var der midt på natten. Jeg hadde ringt på forhånd og spurt om det var rolig, slik at jeg visste at de hadde tid til en slik "fillesak". Legen sa at hun kom ikke til å endre antibiotikaen, i og med at jeg bare hadde stått på den i 3 døgn. Hun sa også at det ikke var nødvendig å sende urinprøven til dyrkning, da jeg allerede hadde stått på antibiotika, og dermed "ødelagt den sjansen". Jeg forstod raskt at hun ikke var spesielt imponert over at jeg hadde selvdiagnostisert meg på jobb... Obs...

Hun ville derimot ha en ny urinprøve, samt en blodprøve - bare for å se hvordan det lå an. Jeg hadde tatt en paracet på jobb, så jeg hadde ikke feber, og var mye bedre da jeg kom til legevakten, så jeg kan forstå at hun ikke syntes jeg var dårlig nok til å være der midt på natten. Etter at blodprøvene og urinprøven var analysert, snudde legen derimot helt om. Hun ville kjenne på ryggen min, lytte på lungene, kjenne på magen og utførte alle mulige slags undersøkelser. Hun spurte meg sikkert 5 ganger om jeg var sikker på at jeg hadde kjent liv i løpet av natten. Jeg ble naturlig nok mer og mer urolig og spurte om å få vite hva prøvene mine viste. Jeg hadde 127 i CRP og 16 i Leukocytter. "Det var da ikke så galt", sa jeg da. Legen var ikke helt enig og svarte at da hadde de vært ganske mye høyere før jeg startet på antibiotika, og i og med at urinveisinfeksjonen tydeligvis hadde spredd seg til nyrebekkenet mitt, hadde jeg nok hatt forhøyede infeksjonsprøver ganske lenge. Det er ikke bra for babyen, sa hun da, før hun spurte igjen om jeg var sikker på at jeg hadde kjent liv. Uff. Jeg er glad hun tok det alvorlig, men jeg syntes likevel det var litt unødvendig å skremme meg slik.

Hun ville ringe inn på KK, for å høre om de ville legge meg inn der. Da ble jeg i allefall urolig, og begynte å lure på om jeg hadde gjort alvorlig skade på knøttet. Heldigvis var overlegen på føden roligere! Han spurte om jeg hadde det bra, og det bekreftet jeg. Jeg bekreftet på nytt at jeg hadde kjent liv nylig, og han konkluderte med at det ikke var nødvendig å legge meg inn. Han understreket derimot at jeg skulle ringe direkte dit, og komme inn dit, dersom allmenntilstanden min ble verre, eller om jeg kjente mindre aktivitet enn normalt fra knøtttet. Han endret også antibiotikaen min, til en skikkelig kraftig kur, og insisterte på at urinen skylle på dyrkning.

Jeg fikk også beskjed om å roe helt ned, og gi kroppen mulighet til å hente seg inn. "Det er ikke bare deg lenger". Jeg har ganske dårlig samvittighet for at det gikk så langt, med tanke på at det tydeligvis er verre for knøttet enn jeg trodde. Jeg har i tillegg dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobb. Jaja, jeg regner med de klarer seg bra uten meg. Jeg må tross alt prioritere knøttet. Jeg liker ikke å være syk, og hater å være borte fra jobb, men som legen sa - det er ikke bare meg lenger. Nå er jeg heldigvis mye bedre, så kuren til overlegen har gjort jobben sin bra :)

Gravid uke 26

Da var helgen her igjen. Jeg har nattevaktshelg på jobb, og gleder meg ikke. Jeg spiste lunsj med søsteren min i går, og hun sa "Å, jeg syntes du nettopp hadde nattevaktshelg, jeg". Akkurat slik føles det også.. Denne uken har ikke vært noe særlig. Jeg har fått påvist urinveisinfeksjon. Legen mente den hadde herjet på i kroppen en stund, og sa så fint at det måtte jeg jo ha merket.

Symptomer ved urinveisinfeksjon er: 
-Hyppig vannlatning
-Svie ved vannlatning
-Smerter i bekkenregionen
-Smerter bak mot nyrene
-Tretthet, nedsatt allmenntilstand og feber

Symptomer ved graviditet er (mellom annet):
-Hyppig vannlatning
-Smerter i bekkenregionen
-Ryggsmerter
-Tretthet

Så uendelig rart at jeg ikke skjønte at jeg hadde en UVI med en gang da.. Eller? Da smertene ved vannlatning og feberen satte inn gjorde jeg jo det da, men det var nok litt i seneste laget, ja,
Uken har forsvunnet i en slags døs. Jeg har vært ekstremt sliten, tilbake til det stadiet jeg var i starten av graviditeten. Jeg har sovet lite, og utrolig dårlig, samt tisset HELE tiden. I dag er det endelig bedre! Takk og lov, for visst ikke hadde denne jobbhelgen blitt helt krise.

Uken har vært tøff også på jobb. Vi har hatt mye sykdom i avdelingen, noe som førte til at vi var alt for få tilstede. TRAVELT. I tillegg er det flere, både psykisk og fysisk, vanskelige caser. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til Spania! Bare 8 vakter igjen nå!

Vel, nok klaging. Alt er mye bedre i dag, og jeg har Spania som en fantastisk god gulrot rett der fremme! Fokuset nå legges over på noe positivt, nemlig knøttet som vokser i magen! Han spreller mye for tidene, og jeg kjenner han mange ganger for dagen. Det er virkelig helt hærlig!!

   

Babyverden skriver denne uken at knøttet er 31 cm og 900g. De skriver at nå reagerer fosteret virkelig på lyder og lys som kommer utenfra livmoren. Det hører, blinker, og både munn og lepper har bedre sensitivitet. Lungene utvikler seg raskt fremover, og begynner å forberede seg på et liv utenfor livmoren. 

De skriver også at den neste måneden vil være en svært aktiv periode for knøttet, at det vil vokse mye og legge godt på seg. Jeg rekner med at det da overføres også til mor. Jeg har derfor valgt å legge ut magebilder denne uken, for å se om det virkelig tar fart fremover. Så får vi sammenligne med bilder i uke 30. Tenk at det er bare en måned igjen til uke 30!

Til mor skriver de denne uken at "En stor del av reisen er gjennomført. Du har vært flink!". Jeg føler ikke at jeg er så flink til dette, jeg. Det blir en del klaging.. De skriver også at "nå er tiden for å senke skuldrene og slappe av. Mange mener perioden du nå er inne i er den beste i svangerskapet." Vel, jeg krysser fingrene for at den beste perioden kommer nå, jeg da. For den siste uken har definitivt ikke vært noe bra.

        

God helg :)

Eksperimentering med neglelakk

I anledning 17. mai, prøvde jeg ut noe min søster tipset meg om for en tid tilbake  - "Water marble nail art".

Det gikk overraskende raskt, og ble faktisk ganske stilig! Det beste er at du nesten garantert har alt du trenger tilgjengelig i skapet ditt allerede!

 

* En kopp romtemperert vann * Vaselin * Base coat * Top coat * Tannpirkere * Hvit neglelakk * Q-tips * bomullpads * Neglelakk i de fargene du ønsker mønster i

Før du begynner må du sjekke at neglelakken kan brukes. Jeg hadde tenkt å bruke en mørk blå, men den sank til bunn i stede for å skli fint utover i vannet, så det gikk ikke.

På bilde over kan dere se den mørkeblå dråpen på bunn, samt hvordan fargene som fungerte har fordelt seg fint på overflaten. Da kan du altså bruke de. Dersom ingen av lakkene fungerer kan du ha for varmt/kaldt vann.

Fordel vaselinen rundt neglen på fingertuppen. Dette er for at neglelakken på huden lettere skal kunne fjernes etterpå. Lakk så neglene med base coat, før du legger på et tynt lag med hvit neglelakk. Når den er tørr, er du klar til å begynne. 

Drypp en og en dråpe med de ønskede fargene i koppen, som vist ovenfor. Bruk så en tannpirker til å lage mønster i lakken. Dra fra ytterst til innerst. Når du er fornøyd med mønsteret, dypper du fingeren nedi, med neglen skrått mot vannflaten. Det må gå rimelig kjapt fra du slipper første dråpen i vannet til du dypper neglen nedi, slik at lakken ikke stivner på overflaten. Ikke skru igjen lakkene i mellom dråpene med andre ord.

Mens neglen er under vann blåser du på vannflaten, slik at lakken stivner. Bruk så tannpirkeren til å samle lakken på overflaten. Løft fingeren ut, og vask vekk den overflødige lakken rundt fingerneglen. Avslutt med en top coat for å beskytte mønsteret. 

Voila: 

Ovenfor er bildene tatt rett etterpå. Som du ser er det litt spor etter neglelakk i huden enda, så anbefaler å ha litt god tid, slik at du kan vaske hendene hyppig, eventuelt ta en dusj, før du skal brife med resultatet.

 

Jeg syntes hvertfall det ble ganske kult, og jeg gleder meg til å teste med mange andre farger i løpet av våren og sommeren. Bare synd jeg ikke får lov å gå med neglelakk på jobb. Er så stress å ta det av og på hele tiden, så ender som regel opp med aldri å gidde..

 

 

Hurra for 17. mai

Da var 17. mai også overstått, gitt. For min del var det en kjempefin dag fra A til Å Været var fantastisk, og dagen var fullpakket med god mat og godt selskap. Vi startet dagen med frokost hos et vennepar. Der ble det sunget nasjonalsang, talt og holdt konkurranse.

  Etterpå tok vi en spasertur til hallen, hvor hele kommunen tydeligvis hadde møtt opp. Det var stappfullt av folk, så det ble en veldig kort visitt. Derfra bar turen videre på rømmegrøt, kaffi og kaker hos mamma. Litt nedtur med rømmegrøt uten spekemat ved siden av, men godt var det uansett!

      Kvelden ble avsluttet med gode venner og festivitas. Alt i alt en strålende dag!!  

 

Gravid uke 25

Tenk at det er 17. mai i morgen! Det er helt sprøtt at vi allerede er over halvferdig med mai. Jeg hadde egentlig tenkt å invitere noen venner til middag i kveld, men ombestemte meg heldigvis tidligere i uken. Jeg er ganske sliten i kropp og sinn, og det blir en lang dag i morgen, så nå ser jeg virkelig frem til en kveld i sofaen med Mr. O. Før hvilekvelden inntrer har jeg derimot noen prosjekter på gang, som jeg håper å få fullført..

Jeg prøver å finne et antrekk til i morgen. Ikke så lett, når alt en har er litt stramt, og dermed ser litt rart ut på..

Samtidig rydder jeg i det totalt uoversiktlige hjørneskapet, mens jeg klorer de siste uvaskede, ekle orkidepottene. 


Etterpå skal jeg kjøpe plenklipper og sandkasse til velforeningen, og jobbe litt på lekeplassen. Det har vært fellesdugnad hele uken, men jeg har jobbet natt, og rett og slett ikke hatt noe energi til overs, så jeg får ta en liten økt nå. Dersom det er tid etter alt dette, noe jeg tviler på, så skal jeg teste ut noe nytt med neglelakk!

Som alltid har jeg også lest meg opp på babyverden denne uken, og de meddeler at knøttet nå er 30 cm langt og 800g. De skriver også at det allerede nå begynner å bli liten plass i livmoren. Tenk hvor trangt det kommer til å bli da.. De avslutter med at fosteret nå er en velproporsjonert liten minibaby, og det høres jo veldig koselig ut da!

Denne uken har jeg for alvor begynt å kjenne på svangerskapskløe. Spesielt i høyre håndflate er det helt ekstremt! Jeg klør meg i hjel. I følge Mr. O, har jeg fått enda ett nytt symptom. Han mener jeg er så innmari keitete for tiden. Jeg må vel kanskje si meg enig, i og med at jeg kikker ned på hendene mine nå når jeg skriver, og ser flere kutt og ett stygt brannsår. Jaja, får bare håpe det ikke skal vare hele svagerskapet ut..

Skogsbærsmoothie

I anledning bli sunn, må jeg som sagt ha tilgang på noe godt. En redning kan da være smoothie. Et kriterie her i huset er at den må være enkel å lage. Det er såklart gøy og eksprimentere med mye fersk frukt og lage smoothier til en spesiell anledning, men blir du plutselig snopesjuk eller sulten og trenger noe raskt, er ikke det alltid et alternativ.

Her kommer en veldig enkel, og veldig god, oppskrift.

 Du trenger 1/2 pose med frosne skogsbær, 2 ss vanilje yoghurtis, og eplejuice.

Hell bærene i en blender og miks de til de er helt finmalt, tilsett da vaniljeis og litt eplejuice. Kjør blenderen til dette er blandet. Hell så i eplejuice til du finner konsistensen du ønsker. 

   

 Neste gang jeg er på butikken skal jeg hamstre frosne bær, så er jeg sikret! :)