shopaholic = dårlig mamma?

Jeg kommer her med en påstand, et poeng, eller kanskje en mening? Nei, jeg tør faktisk strekke meg så langt som å si at her kommer jeg med et fakta!

 


Man kan være glad i å shoppe, både til seg selv, og til barnet sitt, uten å være en dårlig mamma, som oppdrar barn uten gode, sunne, verdier med bevissthet rundt det at vi er priviligerte, og må hjelpe de som "ikke vant lotteriet"!







For vi har faktisk vunnet i lotto. En lærer på ungdomsskolen sa en gang at han syntes det var rart at ikke alle nordmenn tippet som gale i lotto, vi hadde jo allerede vunnet jackpot en gang, så hvorfor skulle vi ikke ha hell med oss og vinne igjen? Vi vokser opp i Norge, et av verdens desidert beste land å vokse opp i. Dette støttes av både fornuftige kilder, som begrunner påstanden med HDI, Human Development Index, og mindre fornuftige kilder, som Huffington post sin artikkel, som begrunner påstanden med ting som fjordene, midnattsol, "the fox" og villrein. Uansett, så regjerer det liten tvil om at Norge er et fantastisk land å vokse opp i, og at vi er så ubeskrivelig heldige som vant det lotteriet! Det finnes så klart mennesker i Norge som ikke har det bra, men dette er for å poengtere noe, og da må man generalisere litt. 



Jeg er over gjennomsnittet glad i å shoppe, og da spesielt sko. Jeg har liten, til ingen, viljestyrke dersom jeg ramler over et Steve Madden par på salg, eller når en designer gir ut kolleksjoner for billigkjedebutikker. Jeg har derfor ikke rent få, lite fornuftige, Steve Madden sko, og et par, totalt ufornuftige, designer sko.

Gjør det meg til et mindre godt menneske enn andre?
- Ja, dersom disse andre donerte tilsvarende beløp til veldedighet eller lignende, aldri kjøpte ufornuftige ting, aldri røyker, drikker eller gjør noe som helst annet ufornuftig.
- Nei, dersom de ikke gjorde SAMTLIGE punkter som beskrevet ovenfor.



Så i 99,9 % av tilfellene vil jeg påstå at NEI, det gjør meg ikke til et dårligere menneske. Caroline Berg Eriksen, aka Fotballfruen, la ut et innlegg i går, der hun viste skosamlingen til datteren sin på 3 måneder. Responsen lot ikke vente på seg, og det haglet inn med kritiske kommentarer. Ett tilfeldig eksempel er denne:

"Jeg tror bloggen ville vunnet mye mer moden respekt om du hadde promotert bærekraft. Dette er skrekkelig mange sko til din vesle pike. Mange hun ikke vil få brukt. Det er ikke din feil at familie og venner har tatt av, men det går an å fortelle at nu har vi mange sko. For meg fremstår det kunnskapsløst å faktisk ha et forbruk som du tilsynelatende har. Ja, fotballfrue er en merkevare og dere tjener dere rike på at folk leser og følger. Men ydmykhet bør og slå følge da og fornuft med tanke på klær,osv. Nu bliver det lett en parodi, der med, og det er særdeles trist å se. Mine barn fikk aldri en sådan mengde klær, selv om vi generelt har god råd, og i teorien kunne ha gjort det. Isteden valgte vi å lære dem sunne verdier og å ha kontakt med seg selv. Klart de liker fine klær, men de overkjøper aldri. Jeg er stolt av dem."


                     For det første sier kommentatoren at det ikke er Fotballfruen sin feil at folk har tatt helt av og kjøt alle desse skoene. Så, hun har i allefall fått med seg at ikke alle var innkjøpt av Caroline, noe som flertallet av de som langet ut ikke hadde oppfattet. Til tross for at hun vet det er gaver, nøler hun ikke med å være nedlatende. Helt ærlig folkens, sier dere til folk at nå har babyen min fått nok gaver, doner heller penger til Plan? Det var det nemmelig en annen leser som foreslo, og for all del, det er en kjempegod tanke det, men..
Jeg ble tante til en nydelig liten jente et par dager etter at Fotballfruen ble mamma, og jeg handlet mye til niesen min. Ikke alt var like billig, og ikke alt var fornuftig, men skal si jeg koste meg. Jeg ville kjøpe noe nusselig og ufornuftig. Jeg ville bruke litt penger på denne nydelige lille skapnningen. Jeg ville ikke donere penger til plan, det hadde jo ikke ført til at jeg kunne tatt bilde av min nydelige niese i en kjempesøt kjole, eller med froskesokker fra ebay, og siden si til henne at de, de fikk du fra Tante Gina, sant de var søte! Dersom noen av Fotballfrueleserene hadde sett den setningen hadde de nok stemplet meg som en elendig rollemoddel. Det kommer jo på ingen måte frem der at jeg er for veldedighet, og det å hjelpe andre. Forøvrig så er jeg planfadder, og medlem i leger uten grenser, og donerer penger fast hver måned til UNICEF, og går som bøssebærer, og kjøper megafon (ofte samme blad flere ganger).  Puh. For en skrytesetning. Hadde bloggleserene til Fotballfruen lest den setningen, hadde de sikkert tenkt at det var da voldsomt som jeg ønsket å promotere meg selv, og at jeg helt sikkert egentlig var et dårlig menneske, men prøvde å gjemme meg bak en giverfasade. Ja, dette er satt på spissen, og nei, det gjelder ikke alle leserne.


                     Videre skriver hun i kommentaren sin at det virker kunnskapløst å ha et slikt forbruk. Joda,Fotballfruen har mye dyrt og flott, men det er jo på en måte jobben hennes. Hun får mye gratis, og hun driver en av norges største moteblogger. Det blir jo nesten som å si at det er kunnskapløst å være flink i jobben sin, eller? Jeg bruker ganske mye tid på min jobb, og jeg snakker mye om den med venner, ja, jeg har til og med skevet om den her på bloggen. Jeg er stolt av den, og det synes jeg Caroline skal få lov til å være også. Jeg kan ikke skylde noe av min shopping på jobben min. Jeg shopper kun for moroskyld, og likevel synes jeg ikke det gjør meg til et dårig menneske, og heller ikke en dårlig mamma!


     
Bloggleseren avslutter nådeløst med at selv om de hadde god råd, fikk barna deres aldri en slik mengde klær, istede valgte de å lære de sunne verdier og å ha kontakt med seg selv. Er det slik da, at det ene utelukker det andre? Jeg kunne ha lært barna mine sunne verdier, men istede valgte jeg å kjøpe klær til de? Alle skjønner vel at det ikke er slik? 

Selvfølgelig må man tenke seg om, spesielt når barna blir eldre. Vi må tenke over forbruket vårt, det er viktig, men viktigere er det å tenke over holdningene våre. Vi må snakke om at vi er heldige, og at vi må hjelpe andre som ikke er like heldige. Vi må lære barna våre respekt,  medfølelse, forståelse og folkeskikk! Min mening er at det mangler mange av de som kommenterte innlegget til Fotballfruen.



Jeg synes at vi skal unne oss litt ekstra dersom vi vil det, uten dårlig samvittighet. Jeg var i Afrika og jobbet på et sykehus der i 3 måneder under utdannelsen min, og det var beintøft. Det endret mitt perspektiv på livet. Jeg har mer empati, og jeg deler mer av det jeg har. Jeg ønsker å reise tilbake og gjøre mer. Jeg synes mindre synd på meg selv, og jeg er mer takknemmelig for alt jeg har. Jeg kunne ha kommet hjem igjen og langet ut etter alle som shopper, og jeg kunne ha fått de til å føle seg elendig for at de prioriterte seg selv, eller sitt barn, når andre har så lite. I stede oppfordrer jeg andre til å gi til veldedighet, bli plan fadder, og til å jobbe aktivt mot mobbing for eksempel, noe som Fotballfruen allerede gjør. Jeg er lykkelig og takknemmelig, og fokuserer på gleder i hverdagen, og prøver å ha en generel positiv innstilling. Dette er ting jeg oppriktig tror at også Fotballfruen fokuserer på. Jeg snakker høyt om hvor heldig vi er i Norge, og jeg prøver å si i mot når folk klager over systemet, skatt, og typiske ilandsproblemer. Jeg prøver å aldri være ufin, og jeg respekterer alltid motparten. Jeg vet at store deler av verden ikke har det bra. Jeg har sett det, og stått i det. Det betyr ikke at jeg ikke synes vi skal få nyte at vi vant lotteriet. Ikke på bekostning av andre, men i tillegg til å hjelpe andre. Jeg vet innerst inne at jeg er et godt menneske, selv om jeg er en smule shopaholic. Jeg har skrytt endel av meg selv i dette innlegget, og det var kanskje akkurat det Caroline hadde mest lyst til å gjøre i går? Forsvare seg selv, med å gjennta hvor mye de har gjort for andre. Det hadde selvfølgelig aldri gått bra, for da hadde folk reagert på det også. Dere ser at dette kan bli vanskelig? 

Jeg er i allefall helt sikker på at ingen av mine gode egenskaper og sunne verdier, som jeg vet at jeg har, kommer frem når noen ser på bildene av skosamlingen min. Det samme gjelder nok for Fotballfruen... Heldigvis er jeg oppdratt, og fornuftig nok, til å forstå at mennesker sin moral og godhet, og kvinner sin morsegenskap, ikke kan måles ut fra garderobeinnholdet!