Gravid uke 15

Jeg vet at jeg innleder hvert eneste fredagsinnlegg med dette, men jeg kommer bare ikke over at tiden går så fort! Tenkt at neste uke er jeg 4 måneder (!) på vei. Da er det bare fire uker til, så er jeg allerede halvveis i svagerskapet! Det er jo faktisk ikke til å tro. 
 
Babyverden skriver denne uken at fosteret vokser i en kjempefart, og at i løpet av de to neste ukene skal det doble vekten sin. Fosteret er nå 12-14 cm langt, og veier rundt 100 g. Videre skriver de at fosteret beveger seg mer og mer, og at bevegelsene stadig blir mer kontrollerte. Fosteret blir sterkere for hver dag som går, noe som gjør at etterhvert vil jeg begynne å kjenne bevegelsene som foregår inni magen! 

Plusstid skriver om uke 15, at buksene kan begynne å bli for trange, og at en fin kul på magen snart vil være synlig. Buksene mine begynner definitivt å bli trange, og stadig oftere må jeg åpne en knapp utover dagen. Jeg skal ikke legge skjul på at det ikke er bare moro å vokse utav buksene mine. Jeg hadde gledet meg veldig til å gå gravid, og føle meg flott. Jeg så for meg at jeg skulle "flaunte" magen min og være superstolt. Jeg så også for meg at jeg skulle være godt trent, spise sunt og føle meg vel. Så langt har vel ingen av tingene ovenfor egentlig skjedd. 

For to år siden begynte jeg og søsteren min å jogge fast tre dager i uken. Dette gjorde vi, omtrent uten unntak, frem til hun fikk for vondt i forbindelse med bekkenløsningen sin rundt juni i fjor. Da trente jeg som aldri før i forkant av bryllupet mitt, som var 22. juni. Etter det ble det en annen hverdag. Jeg hadde levd litt ekstremt den siste måneden før bryllupet, på grunn av at jeg "mot min vilje" måtte slanke meg inn i kjolen min. Jeg bestilte kjolen i en størrelse større en den jeg prøvde i butikken, da den var altfor stram. Kjolen som ble levert 5 uker før bryllupet var ikke som forventet! Den hadde et helt annet snitt, og var på ingen måte like flaterende som kjolen jeg hadde prøvd ett halvt år tidligere. Jeg fikk valget mellom å gifte meg i den "stygge" kjolen som passet, eller å slanke meg inn i den perfekte kjolen. Valget var enkelt. Veien dit ikke fullt så enkel. 

Selfie etter å ha fullført en 10 km :)

Jeg har tenkt en stund på å skrive et innlegg om trening og mat, så jeg tror jeg sparer resten av historien til det, men for å si det kort, så gikk det nok litt mer til hodet på meg enn det burde ha gjort. Jeg innså at jeg ikke kunne fortsette å trene, og spise, på samme måte, og var forsåvidt utslitt av det også. Det resulterte i at det ble en altfor lang sommerpause. Det var deilig (og vel fortjent?), men det var hardt å begynne igjen med en normal livsstil i september. Vi prøvde å bli gravide, og jeg ville gjerne bli sunn, ikke periodesunn, ikke altfor sunn, men livsstilsunn. Jeg var litt redd for å bli for ekstrem igjen, samtidig som jeg ville bli i så god form som mulig før jeg ble gravid. Det var ikke så lett å finne balansen, og jeg rakk det vel akkurat ikke før jeg ble gravid. Jeg trente fast tre dager i uken, men kostholdet var ikke helt på plass enda. Jeg hadde heller ikke funnet den gode rytmen i treningen, du vet den som gjør at du virkelig gleder deg til å trene. 

Så kom det da endelig to streker på graviditetstesten. Onsdag 18. desember. Julen lå forann meg med alle dens fristelser og utskeielser, og jeg fråtset. Det var en fantastisk fin jul, og jeg angrer forsåvidt ikke på at jeg ikke trente en eneste gang, og at jeg spiste det jeg ville, når jeg ville (utenom ribberull og roastbeef da), men skal si at det gjorde det verre å få en god start på nyåret. 

Daffing på sofaen jula 2013

De fleste vet hvordan det er etter en litt lengre treningspause, der man har kost seg og spist godt. Det er veldig vanskelig å begynne igjen med hverdagen. Det er bare en uke eller to som er knalltøffe, så er man tilbake. Alle vet det også, men det er likevel vanskelig å komme i gang! Dette ble nå kombinert med to andre følelser. Redsel for å trene for hardt og gjøre noe galt, samt en helt overveldende trøtthet. 

   Jeg har aldri noen sinne vært så sliten. Jeg sovnet midt i samtaler, i kontorstolen på jobb og i alle filmer/serier vi så. Kjøreturen min til og fra jobb ble ytterligere forlenget fordi jeg trengte minst en power nap hver vei, noe som gjorde at dagene generelt ble lengre også. Jeg var ofte ikke hjemme før 5, halv 6, altså omtrent 12 timer etter at jeg gikk om morgenen, og da var jeg helt utslitt. For å toppe det hele skal man såklart bare drikke èn kopp kaffi om dagen. For all del, ikke gjør det lett for oss. Den uken jeg endelig kom litt i gang med treningen igjen, begynte jeg å blø. For å si det mildt, så ble dørstokkmila så lang at det bare ikke var verdt det. Det følte hvertfall jeg.  

Jeg føler jeg har gått fra å trene jevnlig og spise relativt sunt, til å sitte ro og spise relativt usunt. Ikke rart jeg har rast opp i vekt. Resultatet er at jeg ikke føler meg flott, gravid og stolt, men rett og slett litt tykk. Jeg vet at det er ulikt hvordan gravide får mage (denne siden er forresten fantastisk for å føle seg bedre, og normal, uansett hvilken gravidmage man har), men jeg føler altså at min mage ikke er her bare fordi jeg er gravid. Den er her fordi jeg har sittet i ro og spist den på meg. Det kjennes ikke greit. Jeg kan godt bli stor i løpet av graviditeten, jeg hadde til og med gledet meg til det, men det hadde vært fint om det faktisk var fordi jeg var gravid da..

Nå er planen å ta seg kraftig sammen. Det er aldri for sent, eller hva? Jeg MÅ jo klare det. Jeg skal faktisk ikke spise dobbelt så mye som gravid, men dobbelt så sunt. Jeg skal ikke trene kjempehardt, men være i daglig aktivitet. Jeg skal, fordi jeg vil, fordi babyen min fortjener det. Tenk på alle godene vi begge får visst jeg bare tar meg i det! Det var dagens pep talk. Nå har jeg motet meg opp og jeg er klar. Jeg skal på joggetur! Jeg kunne ikke være med søsteren min da hun jogget i går, så da må jeg ta det igjen i dag. Det beste er at jeg gleder meg litt, selv om det høljeregner :)