Pappa fyller år

I dag har pappa bursdag, og han får en slik elektronisk bilderamme, eller hva det heter. Han har ønsket seg det, slik at han kan se på den når han er på jobb i Nordsjøen og savner oss her hjemme :) I den anledningen har jeg sett igjennom gamle bilder i helgen, og det er jo så gøy!

Det er jo nesten umulig å velge ut bilder til noe slikt, men noen selvskrevne er det heldigvis også.


    Dette er vel ti år siden nå. Skal si tiden flyr, altså. 

Når jeg ser tilbake på alt det koselige vi har gjort sammen, og tenker på alle de gode minnene jeg har med familien min, så blir jeg så takknemlig. Tenk så heldig jeg er, som har de til foreldre. Det er så altfor sjelden man stopper opp og tenker over hvor godt man har det, og hvor mye menneskene rundt oss betyr. Det burde vi gjøre oftere. 

Dette ble tatt for akkurat 1 år siden, da vi var i Spania for bursdagsfeiring. 

Jeg har så evig mye å takke mine foreldre for. De har alltid stilt opp for meg og støttet meg, samtidig som de har lært meg å stole på meg selv, og å være snill og grei. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg og Mr. O på ett eller annet vis blir like gode foreldre. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan det går an, jeg? Jeg og min søster har snakket om det flere ganger - hvordan gjør man det egentlig? Vi har jo gjort dumme ting under oppveksten så klart, men stortsett har vi oppført oss. Ingen av oss har noen sinne vurdert å prøve hasj for eksempel. Mange av vennene våre har det, men aldri vi. Det må jo være verdiene til foreldrene våre som har smittet over. Jeg har tatt avstand fra mobbing, og prøvd å gripe inn så ofte jeg kan. Dette gjorde jeg veldig bevisst fordi jeg husket en historie mamma fortalte. De hadde vært en stor jentegjeng på ungdomsskolen, og bare èn jente fra klassen ble utelatt. Mamma visste ikke hvorfor det var slik, og hun ble bare med på det uten å egentlig tenke over det. Jenta ble ikke direkte mobbet, men hun ble aldri invitert med, eller snakket til. Vi bor i en liten kommune, der de fleste kjenner hverandre, og mamma treffer fremdeles denne jenta, nå voksen så klart, på butikken og lignende. Hun fortalte at det var forferdelig. Hun skammet seg hver gang de så hverandre. Tenk så fælt da, når du er voksen og oppegående, kanskje du selv er mamma til en jente som blir utelatt, og så møter du igjen mobbeofferet ditt fra ungdomstida. Du må jo skamme deg ihjel. Denne historien traff heldigvis noe i meg, og jeg bestemte meg der og da, for at mobbing - det var jeg i mot. Det er nok mangen små ting mamma og pappa har sagt og gjort, som har festet seg i underbevisstheten min, og dermed gjort meg til den jeg er. Dette må vi virkelig tenke over når vi oppdrar knøttet!

Det er så viktig med gode rollemodeller. Barn plukker jo opp alt. Det hjelper ikke å si at mobbing er dumt, og at det skal man ikke gjøre, visst man samtidig sitter rundt middagsbordet og baksnakker andre. Jeg tror mange prøver å lære barna sine forskjell på rett og galt, og snakker mye om det, men rett og slett glemmer litt at barn ser mer på hva du faktisk gjør i hverdagen, enn de hører på hva du sier i en moralpreken. Det er vel ikke til å legge skjul på at alle har sine svake øyeblikk hjemme, der de bare må sladre litt, eller det klikker helt og man må skrike og banne litt. Jeg må vel bare prøve å holde igjen desse øyeblikkene til etter leggetid da?

Det er i hvert fall ikke noen tvil om at knøttet får fantastiske besteforeldre. De  får hjelpe oss å være gode rollemodeller! :)

Her er de på klinikken med min niese.
Se på mormor og morfar da, så stolte!

Gratulerer så mye med dagen, verdens beste pappa!