Gravid uke 11+0

Tiden går så fort! Tenkt at det er fredag igjen, og jeg er i uke 11. Selv om det virker utenkelig at noe kan gå galt nå, så henger neste fredag der som en gulrot og dingler. Det er bare å bite tenna sammen og holde seg opptatt, så er vi nok i uke 12 fortere enn svint!

Bilde som viser et foster i uke 11 fra babyverden.no

Det er helt sprøtt at noe kan bli så altoppslukende og viktig så fort. Allerede i det jeg så den ekstra streken på graviditetstesten var det noe som liksom skiftet litt inni meg. Det er umulig å forklare, og jeg tror en må være jente, og ha opplevd det selv, for virkelig å kunne forstå. Det er som om alt annet blir litt mindre viktig. For meg var det i vertfall en uendelig kjærlighet fra første stund. I det en strek ble til to var det gjort. Jeg skulle bli mamma, det var min jobb å gjøre alt riktig. Det var opp til meg om denne lille spiren hadde det greit. For et ansvar!

I begynnelsen var jeg overnervøs. Tenk om jeg gjorde noe galt, og ødela alt! Jeg var redd for å trene, spesielt for å løfte vekter. Jeg hadde trent meg opp med personlig trener og hadde faktisk blitt litt sterk. Nå virket det livsfarlig at jeg skulle presse meg i knebøyøvelser med 70 kg på ryggen! I tillegg var det jul, og tiden for å være slapp, sitte plantet i sofaen og spise god mat. En kan trygt si at treningen skled ut, og at jeg etter hvert også la meg ut. Jeg vet at det sikkert går greit å trene hardt under svangerskapet, og jeg vet at det alltid er bra med mosjon, men har man først sklidd ut, så er det himla vanskelig å hente seg inn igjen!

Nå er jeg heldigvis mindre nervevrak, og selv om jeg nok kommer til å styrer unna de tyngste vektene, skal jeg øke enda mer opp på treningsfronten nå fremover. Jeg har begynt på spinning, og så gleder jeg meg virkelig til å begynne å jogge ute igjen! Nå er det endelig slutt på minusgradene her, så jeg tenkte å starte for fult med utetrening over helga! *skal-skal-skal-skal-skal-klare-det* Vekta har heldigvis stabilisert seg nå også. Jeg har allerede lagt på meg ca. 2 kg siden november. Kanskje ikke så rart med tanken på at treningen har nærmet seg null, og jeg ikke akkurat har vært fornuftig på matfronten..Nå er det skjerping!

Som dere ser, så klarte jeg ikke helt å stole på positiv test, så det ble tatt et par for å være helt sikker! :)

Når man er gravid er det ikke bare idealvekta man må gi slipp på, men også andre goder man er glad i. Jeg trodde det kom til å bli vanskeligere å unngå alkohol, ikke spise spekemat og la være og rangle i helgene, men heldigvis går det veldig bra. Som sagt så skiftet noe inni meg, og det viktigste var knøttet. Så selv om det så klart er litt trist å ikke ha rødvin til lørdagsmiddagen, er det virkelig ikke noe problem å holde seg i skinnet. Jeg har til og med sluttet helt og bite negler! Det har jeg prøvd på sikkert en million ganger, men aldri vært i nærheten av å få til en gang, men nå -ingen sak! Jeg leste at det var ganske fy-fy, og at man får i seg så ufattelig mye man ikke tenker over. Man skal jo være forsiktig med rått kjøtt, jord, og mange bakterier, og det er klart at det er lettere å få i seg ting om en til stadighet sitter med fingrene i munnen! Nei, det var på høy tid og slutte, og jeg har altså ikke rørt de siden jeg fant ut at jeg var gravid. *littstolt*

Babyverden sier forresten at denne uken skal knøttet veie 5-10 gram og være 41-52 mm. Så fremdeles et pittelite knøtt. Videre skriver de at øyelokkene lukker seg over øynene denne uken, og ikke åpner seg igjen før i uke 27. Mørkt og godt hos knøttet, altså. De skriver også at fosteret nå beveger seg mye, men at det fremdeles er lenge til jeg vil kjenne noe. Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet…

God helg da, så snakkes vi plutselig :)