Gravid uke 14+0

Da var det helg igjen, gitt. Det vil si at enda en svangerskapsuke er fullført! Dersom tiden fortsetter å gå så fort, så er denne babyen ute før jeg får sukk for meg!

I følge babyverden er jeg i dag 98 dager på vei. Tenk at om bare to dager, har jeg vært gravid i 100 dager! Det er helt vanvittig. Da er det forøvrig 185 dager igjen til termin. Jeg så over kalenderen min og talte antall vakter igjen på jobb, og det viser seg at jeg har bare 81 arbeidsdager igjen før jeg går ut i permisjon. Jeg gjentar - helt vanvittig.

 
Videre skriver babyverden at  knøttet veier 50 gram, og har full lengde på 10 cm. Knøttet sine bevegelser blir stadig mer kontrollerte, og fosteret kan bevege både hode, munn, lepper, armer, håndledd, hender, bein, føtter og tær! Skal si det skjer ting inni her :) Jeg gleder meg sånn til jeg kan kjenne bevegelsene. For en deilig følelse det må være! En siste "fun fact" fra babyverden er at fosteret sitt hjerte nå pumper 28 liter blod i døgnet, og til sammenligning vil hjerte pumpe 350 liter blod hver dag når babyen er nyførdt! Det er jo helt hinsides mye

Denne uken har vært litt hekstisk, og jeg kjenner at helgen kom i grevens tid. Jeg hadde tre nattevakter i begynnelsen av uken, og gikk av den siste i går. Så hadde jeg tidligvakt på jobb i dag, så det ble en rask døgnsnuing denne gangen. Egentlig like greit, for da er det jo gjort, men jeg kjenner det sitter litt igjen. Litt godt var det derfor da at vi plutselig fikk helt fri i helgen. Jeg og Mr. O er besøkshjem for en gutt på 7 år, og han skulle egentlig ha kommet denne helgen. I går gav moren hans imidlertid beskjed om at de dessverre måtte avlyse, så for første, og siste gang før 25-27 april (!) har jeg ingenting planlagt for helgen i kalenderen min. Det ble jeg såklart rastløs av allerede i går, så nå har jeg lagt planer for oss med søsteren min, og mannen hennes i morgen! Føler det er en evighet siden vi har vært med de skikkelig, så det gleder jeg meg til! 


 
Bildene i innlegget er forresten av to puter jeg kjøpte til knøttet for en stund siden. Sant de var søte! Jeg tenker at de skal bo på barnerommet i sengen, eller kanskje i ammestolen?

Jobben min, veien dit, og veien videre

Etter at jeg ble gravid har jeg begynt å tenke mye på fremtiden, og hva jeg skal gjøre i forbindelse med jobb. Jeg jobber nå som sykepleier på Haukeland Universitetssykehus, og trives veldig godt der! Likevel tenker jeg at på sikt, kan det nok bli svært tøft å bli værende der, med tanke på at jeg må kjøre en time hver vei. Med små barn, og en annen prioritering, kan nok det bringe mer kav enn der er verdt, eller kanskje ikke?

Jeg føler meg som en usikker tennåring, som skal velge studieretning, igjen. Det var ikke helt planlagt at jeg skulle bli sykepleier. Jeg syntes det var utrolig vanskelig å skulle velge yrke. Det føltes som om det var et hav av muligheter, og jeg slet veldig med å velge mellom yrker som bygget på de vitenskapelige fagene som jeg likte så godt, og de yrkene som var mer basert på sosiale og menneskelige aspekter. Jeg er en veldig utadvent person, og var veldig redd for å skulle ende opp med en jobb der jeg kjedet meg på et kontor alene. I dag tenker jeg at jeg hadde nok stortrivdes uansett hvilken retning jeg hadde tatt. Det er heldigvis få jobber som er så asosiale og kjipe at man blir helt sprø.

Jeg endte faktisk først opp på «integrert adjunktutdanning i matematikk og naturfag». Da fikk jeg teorien min som jeg likte så godt, samtidig som jeg skulle få jobbe med mennesker (og ha lang ferie). Dette gikk som dere skjønner ikke helt som planlagt. Vet ikke helt hva som gjorde det, men det føltes bare ikke riktig. Etter å ha vært i praksis i en 10. klasse var jeg helt overbevist om at dette ikke var for meg. Jeg fullførte da året jeg gikk på, mens jeg tok en ny runde i tenkeboksen. Valget falt til slutt på sykepleien, og det er jeg så evig glad for! Jeg stortrives på jobb, og har så gode kolleger. Jeg opplever utfordringer, gode samtaler, vonde samtaler, tempo, action, tårer, latter, glede, sorg, liv og død. Jeg må tenke kjapt, ta alvorlige avgjørelser, vurdere situasjoner fortløpende, ta ansvar, vite når jeg har for mye ansvar, starte gjenopplivning, holde hender og tørke tårer ved livets slutt og uendelig mye mer.

Det er forresten veldig mange som spør meg hva jeg egentlig gjør på jobb, så jeg tenkte å benytte anledningen til å skrive litt om det nå. På avdelingen jeg jobber på, er det veldig mange forskjellige arbeidsoppgaver. Pasientgruppene er også varierte, og vi har alt fra planlagte små operasjoner, hos unge som eldre, til abdominale tilstander som krever akutt kirurgi. De fleste blir operert og er ute igjen i løpet av noen uker, men noen er også langtidsliggende og man opparbeider seg da god kontakt med pasienten. Flere har komplikasjoner etter operasjoner, som åpen buk, sårruptur, lekkasje i buken, eller lignende, mens andre har kroniske sykdommer og blir «svingdør-pasienter».  I tillegg til de kirurgiske pasientene hører de pasientene som har kreft i mageregionen, og ikke lenger får behandling, til hos oss. Det vil si at de pasientene ofte kommer inn til vår avdeling, for å få lindrende behandling i deres siste fase av livet. Mange ganger opplever vi andre alvorlige, mer akutte, tilstander som nyresvikt, sepsis, lungeemboli, pleuravæske, perforasjon av tarm og hjertestans. Da syns jeg det er ekstra spennende å være på jobb. Man har som sykepleier et ansvar for å fange opp de kliniske tegnene som peker på at noe slikt er i anmarsj. I tillegg til alle dagligdagse oppgaver som legevisitt, medikamenthåndtering, sårstell, observasjoner, mobilisering, samtaler, møter, papirarbeid og så videre, må man fange opp den minste endring i pasientens tilstand (i negativ retning så klart), for så å varsle om det, og begynne forebygging og avverging. Ofte klarer man å avverge situasjonen før den blir akutt, andre ganger hender det så radig at man ikke rekker det. Da må man handle raskt, og ta avgjørelser omtrent på instinkt (instinktet bygger heldigvis på mye oppspart kunnskap). Det kan forøvrig tilføyes at man kan ha så mye teoretisk kunnskap man bare vil om helt akutte situasjoner, som hjertestans, uten at de nødvendigvis gjør at en presterer spesielt godt under slike situasjoner i starten. Man får så mye adrenalin at man blir helt vimsete og roter til alt. Heldigvis blir det bedre med tid og øvelse. 

Når jeg nå vurderer fremtidsmulighetene mine utfra et praktisk ståsted, blir jeg litt bekymret. Jeg elsker å ha det slik som nå. Som beskrevet over skjer det mye på arbeidsplassen min, og jeg er redd for å gå glipp av dette dersom jeg begynner å jobbe som sykepleier et annet sted enn på sykehus. Dessverre tror jeg at jeg blir nødt til å jobbe nærmere hjemme, en eller annen gang. Jeg får tenke videre. Kanskje blir det videreutdanning i løpet av de neste årene. Det er jo så mange veier å gå. Litt godt er det jo også, at man ikke vet helt hva livet bringer. Det blir spennende å se.

Garderobekaos

I forbindelse med ferdig shoppestopp, voksende mage, og generell lyst til å få litt orden, bestemte jeg meg for å ta et skikkelig opprør med garderoben min. Jeg tok ut absolutt alt som var i rommet og kastet det over hele stuen! KAOS! Jeg tok bilder av dette, men vi har blitt hacket i mellomtiden, og de var blant de bildene som tydeligvis er helt tapt.


                        
Jeg prøvde samtlige klær og sko, noe som tok en evighet! Jeg delte alt inn i hauger, der noe skulle kastes, noe gis bort, noe gjennom en bearbeidelsesfase, noe i utkledningsklær og ikke minst, mye skulle beholdes.
Da jeg var ferdig inviterte jeg venninner over for å se gjennom alt jeg skulle gi bort, og de fleste fikk med seg en pose eller to. Det er det som er så kjekt med klær. Selv om du er lei, og det ikke passer deg, så kan de være midt i blinken til noen andre :)


Heldigvis tok de med seg så pass mye at det ble litt oversikt over det som stod igjen. Etter at alt var hengt tilbake på plass, og venninnene hadde forsynt seg, endte jeg opp med to hele boss-sekker som skal plasseres på Fretex eller, i en UFF-boks.  Det var tydeligvis på tide å gå gjennom alt. Jeg hadde mye som knapt var brukt, og noe som fremdeles hadde merkelapp på. Jeg må virkelig shoppe mindre fremover!


Da min søster og J, bygget hus, fikk hun eget walk in closet, og jeg døde av misunnelse! Dersom dere klikker på linken, skjønner dere hvorfor! Hun skrøt mye av hvor deilig det var å ha alle klærne sine hengende fremme. Det var så oversiktlig, og når klær kom ut av vaskemaskinen hang hun de rett på hengere, tørket klærne på dem, og hang de rett på plass i garderoben. Altså ingen opphenging på tørkestativ, for så å brette det og legge det på plass i et skap. Jeg ble «overbevist», og da vi flyttet inn i vårt nye, gamle, hus lagde jeg meg et slags walk in closet selv. Ikke like fancy som L sitt, dessverre. Det er rett og slett ikke et helt egnet rom, men ganske bra har det likevel blitt. Jeg skal lage et eget innlegg om garderoben senere.



 Nå er målet å holde det ryddig og oversiktlig, da!! Så får vi se hvor lenge det varer…

Spa, bursdagsfeiring og sosialisering

Denne helgen har vært full av aktivitet. Nå begynner kalenderen min å se ut som før jeg ble gravid, og det kan jeg like! Jeg har som sagt vært veldig trøtt de første månedene av svangerskapet, men nå er jeg nesten tilbake til normalen. Jeg trives godt med en travel hverdag, og er glad for at det ser ut til at jeg har nok energi til å nyte noen fullpakkede måneder med mye moro sammen med gode venner fremover!


 
I går hadde vi bursdagsfeiring for en venninne. Vi var på spa, og koste oss i mange timer, før vi reiste på vorspiel. Jeg kjørte så klart, og når de andre reiste ut på byn, reiste jeg hjem til Mr. O. Han hadde klar lasagne og film, så da ble det mat og komedie til langt på natt. Jeg er glad for at han også er et nattmenneske, slik at jeg fikk både kvelden med venner, og kjærestetid  :) Filmen vi så heter forresten "Last vegas" og var veldig morsom!

Spadagen ble tilbragt på Aktiv 365 på Straume. Der hadde vi booket noe som heter saunagus. Da er man i en velværesone, som har boblebad, sauna og steamrom. Vi satt først lenge i boblebadet og fikk fersk frukt, vann og te. Deretter skal man innom en kjapp, iskald, dusj, før man går i steamrommet (som har 100% luftfuktighet). Der skal du sitte i 10 minutter, mens du får en deilig scrub til hele kroppen. Du skal så innom den iskalde dusjen igjen før du havner i boblebadet og får ansiktsmaske. Du avslutter det hele (etter en ny kald dusj) i saunaen, der det er aromaterapi med tetraoljer for avslapning. Jeg fikk ikke sitte så lenge i steamrommet, og jeg måtte droppe den iskalde dusjen mellom behandlingene siden jeg er gravid. Jeg kunne heller ikke være med i saunaen de siste minuttene, siden de brukte tetraoljer. Likevel var dagen fantastisk deilig! Prinsippet med det varme vs det kalde, er forresten at det skal booste immunforsvaret og gi energi. Til slutt får du en algeshot som de kaller "supermat" som skal rense systemet og gi ekstra energi. Det hele koster 250 kr, noe jeg vil påstå er ganske billig med tanke på at vi var der i over 2 timer, fikk frukt og drikke, og ble dullet med til de grader. Så dette kan jeg med god samvittighet anbefale videre. Spaet var nytt i fjor, og det er virkelig fint! Vi fikk forresten lov til å nyte litt medbrakt alkohol i velværesonen, så vi sprettet champagne og koste oss maks. Ikke en dum idé som starten på et utdrikknigslag for eksempel. 


 
I dag har vi sett "12 years a slave" som også virkelig kan anbefales! Nå tenkte jeg å prøve å motivere meg og Mr. O til en treningsøkt, før vi skal til svogeren og svigerinnen min å spise pita og spille ticket to ride! Gleder meg!

Denne uken har jeg forresten vært på tre treningstimer på senteret! Veldig fornøyd med det, men jeg gleder meg fortsatt til stormen roer seg, og det blir aktuelt med utejogging. 

Håper du har hatt en like fin helg som meg!

Gravid uke 13+0

Da var det helg igjen, og jeg går inn i en ny uke i svangerskapet. Babyverden skriver at knøttet nå nærmer seg 8,5 cm, og veier 35g. Videre skriver de:

Fosteret har begynt på sin store vokseperiode og spreller rundt i livmoren. Selv om du ikke kjenner det sparke ennå, vil fosteret kunne kjenne deg. Om du dytter forsiktig mot livmoren, vil fosteret bevege seg.

Som jeg nevnte i onsdagens innlegg, har jeg vært på en UL tidligere, og var på en ny i går. Der fikk vi bekreftet det som babyverden beskriver ovenfor. Det var så mye sprelling! Vill turning og baksling. Babyen vinket mye, og vi kunne tydelig se en nydelig liten hånd med 5 fingre. Da fikk jeg litt tårer i øynene. Det var så fantastisk å se! Knøttet drakk mye (evt pratet), og hikket litt - for en skjønning!  Fikk litt sånn "geit som drøvtygger følelse", *hihi*. Det høres ikke så skjønt ut, men det var det. Det var ikke så lett å få gode bilder, siden knøttet var så veldig aktiv, men jeg velger likevel å pryde bloggen med de :)

Jeg har fundert mye på hvilket kjønn det er helt siden jeg fant ut at jeg var gravid, og en del av meg har hatt mest lyst på en jente. Jeg leste denne artikkelen som skriver litt om det å ønske seg et bestemt kjønn. De nevner at det er litt tabu, og det er det sikkert, men jeg tror det er ganske vanlig at jenter har lyst på en jente først, jeg. Det går litt på trygghet, hvertfall for min del. Jenter kan jeg jo liksom litt fra før. Jeg har jo tross alt vært tennårinsjente selv. Gutt føles mer usikkert (vi har heldigvis to nevøer på Mr. O sin side, så det er sikkert litt råd å hente der i gården, om jeg blir usikker på noe i forbindelse med gutteoppdragelse :) ). Jeg ble tante til verdens skjønneste jente i november, og etter det har jeg tenkt litt på at det hadde vært så koselig med en liten jente først. Da hadde de nok blitt så gode venninner. De blir sikkert nære uansett, altså, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. I det siste har jeg likevel begynt å tvile mer og mer på at det er en jente, og gledet meg mer og mer over at det kan være en gutt. Jeg vet ikke om det skjedde i underbevisstheten min for å forberede meg på at det kunne være en gutt, eller hva som gjorde det, men sånn har det altså blitt. Jeg har ingen brødre, og liker godt tanken på at det kan ligge en storebror i magen! Jeg har forøvrig alltid hatt lyst på barn av begge kjønn, og hvilke som kommer først og sist er jo egentlig helt likegyldig :)



Jeg spurte legen på UL i går om han kunne se hvilket kjønn det var enda, og da svarte han først at det var litt tidlig å fastslå. Jeg sa at jeg trodde det var en gutt, og da svarte han jaggu at det trodde han også. Han hadde vel ikke sagt det, om han ikke hadde holdepunkt for det..? Han gjentok at han kunne ikke garantere det, men at det så slik ut. Nå er jeg hvertfall overbevist om at det er en liten gutt i magen min :) Jeg kan ikke få uttrykket hvor deilig det var å se at alt stod bra til, og vi gleder oss enda mer til å hilse på knøttet etter ultralyden - uansett kjønn!

Da ultralyden var over sa Mr. O "Vet ikke om det er fordi det er min baby, men jeg har aldri sett og forstått så mye på en ultralyd før", og jeg må si meg helt enig. Jeg tror det har mye med legen å gjøre, jeg da. Han er så flink. Han forklarer skikkelig, tar seg god tid (vi brukete nesten 50 minutter i dag!) og det kommer tydelig frem at han kan faget sitt, og at dette er noe han engasjerer seg i. Han er virkelig hyggelig og behagelig, og jeg vil anbefale han på det sterkeste om noen trenger privat ultralyd, og bor i nærheten av Bergen! Han heter Dr. Mortensen, og holder til hos sentrumslegene.

Nå sitter jeg her og koser meg med bilder av knøttet mens jeg blogger. Samtidig lager Mr. O fredagstacoen - Luksus! Skal si det passet bra med helg nå. Nyt den!

Tidlig ultralyd

Som nevnt tidligere har jeg vært på ultralyd allerede. Jeg var engstelig for at noe skulle gå galt, så jeg ville se at alt var i orden. Min søster var også litt engstelig under hennes svangerskap (dere kan lese her), og vi snakket mye om sjansen for abort og lignende. Engstelsen smittet tydeligvis over på meg, og all statistikk hun hadde lest, den satt spikret i hode mitt. Det viser seg nemlig at ganske mange spontanaborterer. Man antar at så mange som 30 % av alle påbegynte svangerskap ender i spontanabort. Halvparten av disse vil skje så tidlig at man ikke engang rekker å finne ut at man er blitt gravid. Babyverden forteller mer om dette tema her, og mammanett skriver litt her. Babyverden har også satt opp denne tabellen over risiko for spontanabort:

• 25 – 30 % risiko fra unnfangelse 
• 15 % sjanse fra ca. uke 3.
• 8 % sjanse fra uke 6.
• 5 % sjanse fra uke 8
• 2 % sjanse fra uke 9
• mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke. 

Den beroliget meg litt, og jeg innså jo at rundt uke 8, var det jo egentlig veldig gode ods for at dette skulle gå bra! Likevel var jeg fast bestemt på at tidlig ultralyd, det ville jeg på! Det var vanskelig å fullt ut tørre å glede seg, og den 1000-lappen var for meg verd å betale for en bekreftelse på at det gikk bra der inne. Jeg håper det blir en del av den statlige oppfølgingen også, det må være vanskelig for førstegangsgravide som ikke kan prioritere penger på slik. Jeg tror virkelig jeg hadde blitt litt sprø dersom jeg måtte vente til uke 18. Nå skal det sies at jeg hadde veldig lite symptomer på gravidieten, også da. Med unntak av at jeg var litt ekstra sliten, var det egentlig ingen endring de første to månedene.

Jeg hadde tenkt å drøye det så lenge jeg klarte, og bestilte time til rundt uke 10. En stund før det begynte jeg å blø litt. Jeg fikk så klart angst, men googlet mye, og etter å ha lest litt slo jeg meg forsåvidt til ro med at det var ganske vanlig, og at man kunne se det an litt før man kontaktet lege eller lignende. Da det hadde gått to-tre dager og jeg fremdeles blødde litt innimellom tok angsten overhånd og jeg flyttet UL-timen min frem! 

På UL fant vi ut tre viktige ting.

1. Alt stod bra til!
2. Morkaken min ligger foran fosteret
3. Jeg var i uke 6, ikke uke 8!!

Det var helt fantastisk å høre hjertelyd, og legen var så hyggelig og fortalte detaljert om alt vi så på skjermen. Det var bra han gjorde, for det var ikke lett å se hva som var inni der.. Som dere ser, merket han bildene også, og vi fikk dem på mail. Morkaken sin posisjon var årsaken til blødningene. Den blir strekt når livmoren vokser, og det sprenges små blodkar i den. Det er helt ufarlig, men gir litt blødninger. Denne plasseringen gjør også at fosteret er bedre beskyttet inni magen. Det er jo bra. Det negative med denne beskyttelsen er at jeg vil kjenne liv ganske mye senere enn "folk flest". Jeg må altså smøre meg med tålmodighet, og ikke få panikk for at jeg ikke kjenner noe til knøttet.



Det at jeg ikke hadde kommet så langt på vei, var egentlig ikke noen kjempeoverraskelse, men at det var så mye om å gjøre var litt irriterende! Jeg hadde gått på p-pillen lenge, og hadde ikke fått regelmessig menstruasjon enda da jeg ble gravid.  Noen ganger hadde jeg normal syklus, andre ganger gikk jeg ganske lenge over tiden, men at jeg denne gangen har hatt syklus på rundt 40 dager er jo helt sykt! I følge terminkalkulator, med utgangspunkt i "normal syklus" og siste menstruasjonsdato, skulle jeg hatt termin rundt den 18. august. Den ble altså flyttet til 1. september! Adjø barnehageplass. Hello, 6 uker til med hemmelighetsholding.

Jaja, det viktigste var tross alt, at alt stod bra til med knøttet! I morgen skal vi på ny tidlig ultralyd! GLEDER MEG! Denne får vi halv pris på siden vi allerede har vært på en, og jeg kan nesten ikke vente til jeg får se knøttet i magen :) Da kommer det jo til og med til å ligne på en baby, og ikke en liten klump. Spennende!

Endelig litt sol

Det er så deilig å våkne til en solfylt dag! Jeg elsker at det begynner å bli lysere om morgenen, og kjenner at energinivået stiger og at vårfølelsen kommer snikende! Nå håper jeg at vi er ferdig med frost og minusgrader for en tid, altså!



Det eneste minuset jeg kan komme på med solen, er at du ser hvor mye støv det er inne, og ikke minst de skitne vinduene! Til mitt forsvar så har forrige huseier malt huset med malingsprøyte, og grist ganske mye på rutene! Ikke at jeg kan legge all skyld på det da, jeg har tross alt ikke vasket de siden sensommeren i fjor. *kremt*


 

Jeg gleder meg sånn til vi skal bygge nytt hus frempå kanten der. Det må jo bare bli bra. Vi skal ha store vinduer helt i taket. Sukk. Jeg drømmer meg helt vekk. For å unngå slike skitne ruter som jeg ser på nå, skal vi invester i selv-vaskende vindu. Sikkert kjempedyrt, men i løpet av et liv, der du aldri trenger å vaske de, så må det jo være verdt det, eller?

Det stilige "think pink" bilde fikk jeg av min søster til jul. De solgte de i forbindelse med rosa-måneden, så i tillegg til å være stilig, gikk inntektene til en god sak. Vinn, vinn!

Håper dere nyter en solfylt dag, dere også! 

Hvor ble helgen av?

Tiden går så fort. I hvertfall føler jeg at den gjør det. Denne helgen har jeg hatt arbeidshelg, noe som gjør at tiden virkelig bare flyr avgårde. Jeg jobbet seint fredag, seint lørdag og tidlig i går. Kjedelig, men sånn er det bare.

På fredag var det altså valentines day. I utgangspunktet er jeg ikke veldig fan av slike dager, men siden det er min unnskyldning til å en gang få en bukett eller lignende av Mr. O,  setter jeg likevel litt pris på dagen :) Jeg synes forøvrig at det må gå begge veier, og at det viktigste er at man gjør noe sammen, og setter litt ekstra stor pris på hverandre. Skriv noen ord på en lapp, og putt den i jakkelommen til den andre, lag en bedre frokost før du vekker din bedre halvdel, så kan den som ikke laget frokost stå for en bedre middag. Kanskje er det tid for levende lys og litt romantisk musikk?

Det er ikke så mye som skal til før stemningen er helt annerledes. For vår del er det bare å komme seg fra sofaen, til spisebordet. Da har vi ikke serier og filmer som distraherer oss, og vi kan sitte oppreist som voksne mennesker, og konversere over middag. Dette skjedde så klart ikke. Vi spiste pizza, i sofaen, mens vi så house of cards! Det måtte vi bare begynne på, og helledussen, det er så bra! Mannen hadde kjøpt blomster, og likevel beklaget han at det bare ble en billig variant. Det bryr ikke jeg meg om! Aller best var det å komme hjem til hjemmelaget pizza etter en kveldsvakt på Haukeland :)
Til han plukket jeg med meg tidenes kuleste kaktuser forrige uke, da jeg og søsteren min var på shopping.

"The flower of love" - I love them! Han kan ha de på kontoret, eller vi kan ha de i vinduet på do. Eller et annet sted, hvis han mot formodning har fundert på dette :)

     
Jeg skrev forresten forrige uke at det var uken der jeg skulle ta fatt på utejogging igjen. Akkurat det skjedde ikke. Til mitt forvar, så snødde, sluddet, haglet, høljereinet, og blåst MYE den uken! Jeg som trodde at våren var litt i anmarsj.. Jeg prøver meg igjen, og sier at denne uke, da skal jeg virkelig begynne. Kanskje jeg til og med klarer å lure med meg søsteren, min..?

Vel overstått helg, vertfall!

Kakepynten alle får til - demonstrert med en Minnimuskake, og en Sjørøverkake...

Den enkleste måten å imponere på når det kommer til kakepynting er nok "flate figurer". Da kan du bruke marshmallowfundant både til lokk og pynt. Du kan lage hvilken figur som helst! For de som er heldige og kan tegne er det jo ingen begrensninger, men heldigvis finnes det håp for oss andre også! Bare finn motivet du ønsker å ha på kaken din, på google, eller et annet sted. Print ut motivet, og tegn det over på bakepapir. Bruk så bakepapirfiguren som mal og tegn det over på marshmallowfundant i ønsket farge. Skjønner? Det er litt tidkrevende, men holder du hodet kaldt, og gidder å legge ned en liten innsats, kan du få ganske så stilige kaker :) Her kommer bilder av to kaker jeg har brukt denne metoden på: 


Som dere se at jeg har merket hver del med bokstaver. De representerer hvilken farge jeg ønsker å bruke på den delen. Jeg har så klippet ut hver del og laget alle delene i de ulike fargene.


   

Detaljene er tegnet på med spiselig penn. Noe kan du få tak i på vanlig dagligvarebutikk, mens noe må du bestille på kakebutikker/ebay. Her kan du se på ulike spiselige penner. 

Noe klarer til og med jeg å tegne for hånd, og som sagt er det bare fantasien din som setter grenser her.

Bølgene er laget med en perleutstikker. Det er denne jeg bruker når jeg lager perlekant nede langs kakene mine også. Du kan for eksempel kjøpe den her.

Alle figurene er limt fast med spiselig lim. Det kan du for eksempel finne her.

Minnimuskaken laget jeg til datteren til en god venninne. Jeg har gjort akkurat det samme som beskrevet ovenfor. I tillegg har jeg brukt perler på sløyfen. og laget sløyfe på kjolen med hjertepynt.

Også her er detaljene tegnet på med spiselig penn. 

Kaken med sjøtema er den første jeg laget på denne måte, og Minnikaken en av de siste. Øvelse gjør mester :)

Håper noen blir inspirert til å prøve seg! Det er veldig gøy, og folk har en tendens til å bli litt imponert :)

Lykke til!