Friskt mot

Jeg hadde egentlig forhåndskrevet et innlegg under tittelen "ett skritt av gangen", der jeg fikk blåst ut litt i forhold til bekymringer rundt min alt for fullpakkede kalender den neste månden. Det er nå slettet, og byttet ut med dette innlegget om friskt mot. Kalenderen er like full, men vet dere, om en måned er jeg i Spania og feirer 25 årsdagen min. En siste motbakke nå før det er ferie, og når jeg da begynner igjen på jobb, så er det siste innspurt før jeg går ut i permisjon. Tiden flyr, og dette skal gå bra! Det er utrolig rart hvor fort humøret (hormonene?) og psyken endrer seg, altså. Men godt er det, for den siste uken har det gått mer og mer nedover, så det føles fantastisk, nå som noe tydeligvis har snudd.


Forrige uke var tung fysisk med tanke på ryggen, men også psykisk i forbindelse med parkering på jobb. Jeg har ikke fått parkeringsplass da de har hatt utleveringsstopp grunnet ommbygging. Dette til tross for at jeg har evig lang pendlevei, og har spurt veldig fint mange ganger om ett unntak, og mindre fint i et siste desperat forsøk for en tid tilbake. Det er vanskelig å finne lovelig parkering langs gatene nær Haukeland Sykehus, så det har blitt noen bøter de siste årene, samt en tauing. Det er utrolig hvor mye tid og energi dette faktisk koster meg. Jeg må stadig kjøre tidligere hjemmefra, og gå lengre til jobb, for å få en brukbar plass. Forrige uke fikk jeg lapp på ruten om at her kunne jeg ikke stå, og ville bli tauet ved neste overtredelse. I tillegg ble jeg inneparkert, og måtte spore opp eigeren av bilen, for så og stå der som en tulling og vente i over en time (!) på å bli sluppet ut. Jeg var irritert, sulten og virkelig forvilet da jeg kom hjem, og klarte ikke å se for meg hvordan dette skulle gå de neste månedene. I helgen gjorde jeg derfor enda et forsøk, og sendte mail til drift/tekninsk - IGJEN. Denne gangen traff jeg heldigvis på riktig person, og har nå fått parkeringsplass!! Sååå deilig. Det er en kjempebyrde som er fjernet fra livet mitt, enda så rart det kanskje høres ut.


Ryggen er også bedre, og Mr. O overrasket med å ha lest i boken sin på sengen. Den lå der fint oppbrettet på nattbordet da jeg kom hjem fra nattevakt i dag, og det gjorde meg i overkant lykkelig, men slik er det tydeligvis å være gravid. Veldig intense og overdrevne følelser, på godt og vondt.

Ikke minst har han sluttet å røyke! Han er så flink, og holder ut, til tross for at han synes det er forferdelig. YEI. Jeg og knøttet er så glade! Han er helt sprettball i magen i dag, og jeg er sikker på at det er fordi jeg er så glad og lykkelig :)

Det hagler forøvrig inn med pakker til knøttet, fra ebay, mimmis og ymse andre nettbutikker. Så nå begynner vi virkelig å få ting under kontroll. Jeg gleder meg til å se om det vegghengte stellebordet vi bestilte, passer så perfekt på det vesle upraktiske toalettet vårt som jeg håper.*krysserfingrene*