Da var nok en uke over, og jeg er 19 uker på vei!
Knøttet er nå 21,5 cm langt og veier 250 gram. Denne helgen skal jeg på jentetur til Vilnius, så jeg har planlagt å kjøpe litt klær å vokse i. Det begynner å bli trangt i mine nåværende klær, så det gleder jeg meg til! Min søster har en veldig fin svart kåpe/jakke som er helt perfekt for gravide. Den er på en måte brettet i noen folder bak på ryggen, slik at det ser stilig ut bak når man er "vanlig" og så har man mye stoff å gå på når man er gravid. Jeg håper å finne noe lignende den! I tillegg har jeg veldig lyst på et plagg eller to som er litt vårlig. Med unntak av det, så MÅ jeg prøve å beherske meg! Ikke så lett når man er litt shopaholic... Jeg kan jo kjøpe noe til knøttet. Til sønnen min, faktisk. Oi - det var rart å skrive.
Denne uken har vi altså vært på den statlige ultralyden, og der fikk vi bekreftet helt 100 % at det er en gutt som ligger i magen og vokser.
|
Her kan man altså se beviset tydelig :) |
Vi hadde time klokken 14.00, og undersøkelsen skulle ta 20-30 minutter. Jeg skulle på seinvakt, og ga beskjed at jeg muligens ble noen minutter forsinket. Det viste seg imidlertid å bli mange minutter.. Det var en lege på opplæring som skulle utføre ultralyden. Vi ble vist inn av jordmoren, så overtok legen. Hun tok imot navn og generell informasjon før jeg la meg opp på benken og vi skulle begynne undersøkelsen. Hun prøvde da å søke meg opp i systemet deres, mens vi så alt på storskjerm. Det vil si at vi så navn, personnummer, termin og siste undersøkelsesdato på en haug med folk. Jeg og Mr. O så på hverandre og ble litt sånn "æææ". Vi prøvde å ikke følge med på skjermen, og lå der og ventet. Til slutt måtte legen gi opp og hentet jordmoren for hjelp. Hun slo umiddelbart av den store skjermen, og ble litt satt ut. Etter det ble hun der hele tiden, og veiledet legen gjennom det hele. Vi holdt på i godt over en time, noe som forsåvidt var helt greitt. Vi fikk en grundig gjennomgang av alle organer og alle mål ble utført X antall ganger. Det ble imidlertid litt ubehagelig å ligge flatt så lenge. Jeg får jo vondt i korsryggen med en gang jeg ligger helt flatt. I tillegg ble det ganske kaldt. Uansett så var det en fin opplevelse. Jordmoren var veldig flink, og det er alltid godt å se hjerte slå, og få bekreftet at alt ser bra ut!
|
Her sutter han på tommelen. Hihi. |
Rett før jeg gikk inn på ultralyden drakk jeg en halv pakke med iskaffe. Jeg tenkte at det var lurt, siden fosteret forhåpentligvis da lå rolig i starten av undersøkelsen, slik at vi fikk tatt gode mål og bilder, og at han så begynte å bevege seg mer etterhvert, slik at vi var sikker på at han snudde på seg nok til at vi fikk sett alt vi ville. I og med at legen var litt (les:veldig) treg med å komme i gang, slo denne planen litt tilbake på meg, og knøttet var helt turbo hele tiden. Stakkars lege. Hun som var helt ny, og så fikk hun bryne seg på den propellen som ikke lå i ro ett sekund. Jaja. Det resulterte i at bildene ble litt uklare også, men, men.
|
Så skjønn han er!! |
Til slutt fikk de da tatt alle mål, og de konkluderte med termin den 31.08.2014. Altså en dag før Dr. Mortensen hos sentrumslegene. Jeg har litt blandende følelser angående tiden frem mot termin. En del av meg ønsker at det skal gå så fort som bare det. Jeg gleder meg sånn til å få han ut, og bli kjent med han på ordentlig. En annen del av meg håper at tiden går sakte, slik at vi får gjort alt (vel, realistisk sett, gjort noe) av alt vi burde før han kommer. I tillegg er det jo deilig å være bare oss to, ha mulighet til å sove lenge, kunne reise på jentetur osv.. Jeg får prøve å nyte tiden framover, sette av tid til å være bare oss to, sove mye, samtidig jobbe mye med hus og hage, og ikke minst glede meg og forberede meg til knøttet kommer! Bra plan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar