Bekkenlåsning

I dag våknet jeg med bekkenlåsning igjen. Det har skjedd en gang tidligere, og jeg håper virkelig det aldri skjer igjen. Det er rimelig vondt, men det er egentlig ikke hovedproblemet. Problemet er at det er låst. Det å komme seg opp av senga er et kunststykke, og så må man ned igjen på toalettet, og bøye seg for å få på sko.. Nei, det er ikke noe særlig. Heldigvis er det ganskje kjapt gjort å fikse. Etter en ganske vond og ubehagelig kjøretur til kiropraktor, er det bare 10 minutter og litt for mange kroner om å gjøre, før det er ganske bra igjen. Litt ømt er det en stund, men satser på det blir helt tipp topp i løpet av dagen!


Jeg hadde håpet å gå på jobb etter at det var knekt opp, men det frarådet de meg da jeg fortalte hva jeg jobbet med. Kunne det ikke ha skjedd i går når jeg hadde fri da? Jeg hater å være borte fra jobb. Jeg ser liksom for meg at alle tenker sånn: å, det er så fint vær, heldig hun som kan skylde på graviditeten. Det er sikkert ikke slik, altså, men i mitt gravidhode blir det slik. Til mitt forvsar kan jeg jo meddele at her hos oss blåser det så innmari kaldt at jeg klarer ikke være ute. Ovnen er skrudd opp, teppet er på og sofaen er inntatt. For å styrke forsvaret mitt enda litt mer, har jeg brukt en hel stund nå på å ta e-læringskurs på jobbens intranettsider, så noe fornuftig har jeg da fått gjort.


I kveld skal jeg på klubb. Den aller første klubben min. Vi er 13 stykker (!), som har startet opp, og skal møtes en gang i måneden.  Jeg gleder meg! Bare håper jeg klarer å sitte normalt før den tid. Krysser fingrene for det.

Håper dere har en litt hyggeligere, og lunere, dag en meg.