Bekkenlåsning

I dag våknet jeg med bekkenlåsning igjen. Det har skjedd en gang tidligere, og jeg håper virkelig det aldri skjer igjen. Det er rimelig vondt, men det er egentlig ikke hovedproblemet. Problemet er at det er låst. Det å komme seg opp av senga er et kunststykke, og så må man ned igjen på toalettet, og bøye seg for å få på sko.. Nei, det er ikke noe særlig. Heldigvis er det ganskje kjapt gjort å fikse. Etter en ganske vond og ubehagelig kjøretur til kiropraktor, er det bare 10 minutter og litt for mange kroner om å gjøre, før det er ganske bra igjen. Litt ømt er det en stund, men satser på det blir helt tipp topp i løpet av dagen!


Jeg hadde håpet å gå på jobb etter at det var knekt opp, men det frarådet de meg da jeg fortalte hva jeg jobbet med. Kunne det ikke ha skjedd i går når jeg hadde fri da? Jeg hater å være borte fra jobb. Jeg ser liksom for meg at alle tenker sånn: å, det er så fint vær, heldig hun som kan skylde på graviditeten. Det er sikkert ikke slik, altså, men i mitt gravidhode blir det slik. Til mitt forvsar kan jeg jo meddele at her hos oss blåser det så innmari kaldt at jeg klarer ikke være ute. Ovnen er skrudd opp, teppet er på og sofaen er inntatt. For å styrke forsvaret mitt enda litt mer, har jeg brukt en hel stund nå på å ta e-læringskurs på jobbens intranettsider, så noe fornuftig har jeg da fått gjort.


I kveld skal jeg på klubb. Den aller første klubben min. Vi er 13 stykker (!), som har startet opp, og skal møtes en gang i måneden.  Jeg gleder meg! Bare håper jeg klarer å sitte normalt før den tid. Krysser fingrene for det.

Håper dere har en litt hyggeligere, og lunere, dag en meg.

Fridag og jordmorbesøk

Det er så dielig å ha fri midt i uka, mens alle andre er på jobb! Spesielt når det er strålende sol, og flersifrede varmegrader! Da får det så være at jeg må jobbe helgen som kommer.

I dag har jeg vært hos jordmor. Jeg skulle egentlig neste tirsdag, men jeg flyttet timen fordi jeg var så bekymret for at jeg ikke kjente tydelig liv. I helgen har derimot det snudd helt! Nå kjenner jeg det kjempegodt. Så deilig! På lørdag da vi hadde lagt oss, sparket han så hardt at Mr. O også kjente det flere ganger! Jordmor bekreftet at alt var bra i dag. Symfysemålet er spot on, og hjertelyden er sterk og tydelig, så nå er skuldrene helt senket.

Fredag var jeg innom stoff og stil igjen, og der var det restesalg! I dag vasker jeg derfor maskin etter maskin med stoff. Litt greitt at jeg kjenner det er OK om det blir dårligere vær, for da kan jeg sy. Men for all del, jeg heier mer på sol altså!!

Nå har jeg laget coleslaw, og forberedt grillmaten, så da er det bare å vente på Mr. O. Jeg burde gjort tusen ting, som å jobbe i hagen, skifte dekk, vaske hus osv., men nei, ryggen er ikke helt topp, og sola steiker, så jeg skal faktisk bare sitte her...

...og nyte dette.

   

Ha en fin dag!

 

 

Pinnebrød

... er så godt! Dersom du har tålmodighet til å steike det skikkelig, vel og merke. S spiste det mest som svidd deig, mens Mr. O ikke orket å begynne på prosjekt pinnebrød engang. Jeg derimot tok meg god tid, og det lønnet seg! Mmmm.

Jeg brukte en oppskrift jeg har skrevet opp på et ark i kokeboka mi, så hvor den kommer fra vet jeg ikke helt..

Til 4 porsjoner trenger du:

• 4 dl hvetemel
• 0,5 ts salt
• 2 ts sukker
• 2 ts bakepulver
• 5 ss smør eller nøytral olje
• 1,5 dl vann eller melk

Bland sammen alt det tørre, og smuldre i smøret. Dersom du bruker olje tilsetter du det sammen med vann eller melk. Tilsett vann eller melk og rør sammen til en glatt, ikke for klissete deig. Elt litt olje rundt deigen og legg den i en brødpose.

Jeg ganget opp med 1,5, og brukte altså 6 dl hvetemel, osv. Jeg delte så deigen i tre emner, og tilsatte mye krydder i den ene delen. Grillkrydder, paprikakrydder, chillikrydder og hvitløkspulver. En del lot jeg være som den var, og i den siste delen tilsatte jeg mye sukker og kanel.

Vi tok båten ut og fant en koselig holme og rigget oss til på. Der fyrte vi opp bål, og spikket grillspyd. Jeg holdt meg til pinnebrødet med krydder i, og det var kjempegodt rundt grillpølse!

S spiste opp alt med sukker og kanel, før jeg rakk og smake på det, så jeg rekner med det var godt også :)

   

For en deilig dag! Det er så godt å komme inn etter en slik dag, og kjenne på hele kroppen at en har vært ute. Jeg blir så annerledes sliten på en måte. God og mett, rødmussen i kinnene, og med hår som lukter bål. Det må jo omtrent være definisjonen på lykke, eller?

Snoping på Blomsterverkstaden

I dag har jeg vært en liten tur på Blomsterverkstaden. Jeg skulle kjøpe en blomst til å putte i ampellen min, og det var liksom det. Slik går det jo selvfølgelig aldri når jeg kikker innom. Derfor får jeg ikke lov til å gå der så ofte.. Tralala..


Jeg fikk pyntet opp ampellen som dere ser. I tillegg har jeg fått med meg så mye annet gøy! Så nå har jeg plantet litt ute, og pyntet opp en del inne. Der er så gøy med noe nytt, som skaper sommerstemning.


Vi har også rukket å spise fruktsalat i sola til lunsj og spille fotball. Nå skal vi ut med båten, så da blir det fisking og grilling. For anledningen har jeg laget tre typer pinnebrød. Oppskrift på det kommer siden!

Nyt sommerhelga!

Gravid uke 22

For en deilig uke. Sol, sol og enda mer sol! Det gir så mye ekstra energi. Ikke at det hjelper sånn veldig mye tydeligvis. Jeg hadde en eneste ting på meg (uten om jobb, da) - male yttertrappa. Har jeg gjort det? - Nei. Til mitt forsvar stod jeg opp og var klar en dag, men da hadde det plutselig regnet, så trappa var våt. Så begynte svogeren min å snakke om at kanskje vi burde prime den, og da meldte jeg meg visst ut. Satser på å få gjort de i løpet av helgen..



S er allerede på besøk igjen, noe som minner meg på hvor fort tiden flyr. Det føles som han nettopp var her, og vi var på teater og ute på årets første fisketur. Denne helgen er det jo også meldt knallvær, så det blir nok mer båttur i finværet. Kanksje en overnatting også, visst vi finner et koselig sted i nærheten. Jeg gleder meg sånn til vi kan ta knøttet med på slike turer også! Det er så koselig å komme litt vekk fra TV, data og avledninger, og bare være sammen. Snakke og spille spill. Jeg elsker det! Mr. O hater spill, men han liker å reise vekk slik likevel, heldigvis.


Da har vi fastslått at tiden flyr, og knøttet vokser og vokser. I følge babyverden er han 27 cm og 450 g denne uken, så fortsetter det i dette tempoet, er vi på den båtturen på null komma null! Videre skriver de at han blir sterkere og sterkere for hver dag, noe som fører til at bevegelsene blir kraftigere. Med andre ord bør jeg snart være helt overbevist om at det er knøttet som romesterer inni der. Jeg er jo egentlig det allerede, men de evinnelige bekymringene slipper liksom ikke helt taket. Jeg har derfor flytttet jordmor-timen min fram en uke, slik at jeg skal dit nå på tirsdag. Jeg regner med at hun lytter etter hjerteslag og klarer å berolige meg helt om at alt er som det skal! Gleder meg til det.


Den siste tiden har det skjedd en del på gravidfronten. Det dukker stadig opp nye symptomer, i tillegg til at magen vokser fra dag til dag. Den siste uken har den blitt gigantisk (føler jeg). Jeg har også fått gleden av å kjenne litt på sure oppstøt. Så langt har det bare skjedd når jeg er på nattevakt. Lurer på hvorfor det, egentlig.. Det andre symptomet inntreffer også på natt - drømmer. Er det mulig å drømme så rart? Det er helt sprøtt, og jeg må nesten le når jeg våkner, selv om det til tider er svært dramatiske mareritt. Ryggen har også slått seg litt vrang igjen denne uken, men den har heldigvis ikke blitt like fæl som tidligere. Takk og lov!

Der kommer forresten sola og varmegradene inn igjer. Det gjør at alle plager blir litt mindre plagsom. Det er liksom helt greit å ha vondt i ryggen, så lenge jeg kan sitte ute og nyte en god bok i solsteiken. Håper det varer litt til, men jeg hørte dessverre snakk om at kuldegrader og snø var på vei (!!) på radioen i dag.

Sant pionene var fine, forresten?! Å, jeg elsker de. Det er desidert min favoritt blomst i hele verden. Endelig har de komt! Da er det virkelig vår :) Sukk, så fine de er! Jeg føler de er som en drøm. Så fjørlette og elegante. De er så klart fra blomsterverkstaden.

Bekymringer

Helt siden vi bestemte oss for å prøve å bli gravide, har det hengt bekymringer over meg. Jeg tror det er helt normalt, og jeg tror det aldri vil forsvinne. Derimot endrer det seg hva jeg bekymrer meg for.

Først var jeg bekymret for at vi ikke kunne bli gravide. At en av oss ikke kunne få barn, hadde jeg tenkt på lenge. Jeg skrev bacheloroppgave på sykepleien om infertilitet, og det satte tankene i sving kan man si. Da vi så brukte noen forsøk, vokste den bekymringen fra måned til måned.

Så bekymret jeg meg for at jeg skulle «sløse bort» sjansen vår en måned. Jeg visste mellom annet at alkohol kunne redusere mulighetene for å bli gravid, og tenkte i utgangspunktet å ikke drikke rundt eggløsning. Da «prosjekt baby» varte og rakk (føltes det som), ble jo det en trasig plan. Tenk om bekymring 1 viste seg og stemme, og vi ikke kunne få barn? Så prøvde vi i en evighet, og jeg gikk glipp av alle festligheter underveis? Nei, det føltes ikke riktig det heller.

Da vi så ble gravide var det nye bekymringer. Hva om vi mistet? Opp mot 30 % spontan aborterer! Svært mange jeg kjenner hadde fått barn den siste tiden, og jeg viste at ingen av dem hadde mistet. Da var det vel min tur da? Statistisk sett hadde jeg allerede tapt. Selv om jeg prøvde å tenke realistisk, og berolige meg med at 70 % mister jo ikke, så odsen var jo faktisk med meg, så slapp ikke frykten. Den sitter fremdeles…

    
Der kommer vi til nåtidens bekymring – kjenner jeg virkelig liv? Er jeg helt sikker på at det jeg kjenner er knøttet? Overalt hvor jeg leser, og alle jeg snakker med, beskriver det de kjenner som bobler. De sammenligner det med kullsyren du ser når du heller opp et glass brus. Siden utvikler det seg til at boblene sprekker. Det er ikke slik jeg kjenner. Det bekymrer meg omtrent i hjel. Jeg vil beskrive det mer som lemus. Lemus inni magen. Jeg går jo ut i fra at det er knøttet. Jeg har aldri kjent det før. Jeg blir lykkelig og helt rørt når jeg kjenner det, og jeg føler at det er babyen min. Men hva om det da er luft, eller faktisk bare lemus, og vi har mistet babyen? Så sitter jeg der som en annen tosk, rørt med tårer i øynene, og kjenner på at magen min jobber! Hvorfor i all verden skulle vi ha mistet babyen, må jeg si til meg selv når jeg tenker det. Det har ikke skjedd noe som tilsier at noe galt skal ha skjedd. Likevel blir jeg så usikker når alle snakker om de evinnelige boblene. Jeg prøver å slå meg til ro med at kanskje dette også er individuelt. Jeg innser likevel at det blir nok en ny ultralyd innen kort tid, altså. Skal det være nødvendig å bekymre seg slik, da? Så slitsomt.

I tillegg har jeg mer overfladiske bekymringer. Eksempler der er at magen min ikke er like fin som andre sin. Jeg føler at alle er så stramme og fine og strutter rundt med verdens skjønneste og fineste «bomp». Jeg derimot er slapp og dvask. Her også prøver jeg å snakke fornuftig til meg selv. For det første så er alle mager ulik, dermed er alle gravide mager ulike. Det er bare litt «uflaks» for meg at alle jeg kjenner som har fått barn nylig var så innmari stram og flott.

En venninne som fikk barn for noen måneder siden brukte sine vanlige klær hele veien, og la på seg 5-6 kg. Kun på magen. Så har vi Fotballfruen, og Tone Damli, så klart. Jeg innser at de ikke er normen, og at det er helt vanlig å se ut slik som jeg gjør også, jeg skulle bare av og til ønske at jeg hadde andre rundt meg nå, som jeg kunne sammenligne meg med, som ikke fikk meg til å føle meg så… så bah..

     
Så må vi ikke glemme fremtidsbekymringene. Søsteren min skrev et innlegg om «snille barn» forleden, og også her ligger alle i min nære omgangskrets godt an. De har «snille barn» som sover, smiler, spiser og er generelt nusselige og medgjørlige. Det er jo ikke gitt at knøttet blir slik. Han kan ha kolikk, krupp, falsk krupp osv, og dermed gråte mye. Han kan være mer skeptisk til folk rundt seg, og dermed være mindre medgjørlig osv. Jeg er enig med min søster, og tenker at dette betyr så klart ikke at barnet ikke er snilt. Gråt er jo eneste måten for knøttet å uttrykke seg med, så hvis han gråter er det jo fordi at noe ikke er som det skal. Likevel føler jeg til tider at det blir en slags konkurranse. Det er helt teit, og jeg vet at ingen kommer til å tro at jeg er en dårlig mamma dersom knøttet gråter mye, men, ja. Jeg føler presset for å få en smilende og «snill» gutt, jeg gjør det.

Jeg har også allerede begynt å bekymre meg for skolealder. Hva gjør vi dersom knøttet blir mobbet? Hva om han havner i feilt miljø og begynner med rus? Eller mer hyggelige bekymringer, men dog bekymringer; tenk om han får seg kjæreste fra en annen by, eller til og med et annet land, og vil flytte dit?! Jeg får vondt i hjertet allerede nå ved tanken på at han skal flytte fra meg.

Jeg må vel kanskje bare slå meg til ro med at slik er det å bli mamma. Jeg skal bekymre meg resten av livet. Om ikke annet så er det deilig å ha noen å bekymre seg over da. Knøttet betyr allerede så mye, at jeg analyserer ting i hjel for å prøve å være mest mulig forberedt, og for å kunne gi han best mulig bagasje. Til syvende og sist så må jeg bare håpe at jeg har hell med meg og at svangerskapet videre går bra, og at han ikke har ubehag og smerter som spedbarn. Deretter er det vel bare å gjøre så godt som jeg kan, og oppdra han etter beste evne, for så og stole på at han klarer seg på egenhånd. Men flytter han, så bør det være en helsikens dame, altså. Eller gutt, da.

Jula varer helt til påske

For første gang noen sinne, har det vært tilfelle. Jula sluttet aldri. Med det mener jeg at unntakstilstanden som herjer i juletiden, der man kan spise snop flere ganger i uken enn man lar vér og man ikke akkurat haster på trening, den vedvarte helt til påske. Men vet du, nå er påsken også over, og jeg ser det som en glimrende anledning til å snu på flisa. Dette har jeg skrevet at jeg skal gjøre tidligere også, så får vi se om jeg klarer det nå da.

Jeg synes det er ekstra vanskelig å være sunn på vinterhalvåret, så jeg har troen på at det kan gå bedre nå. Det er noe med det å sitte inne når det er kaldt ute, og kose seg med kakao og sjokolade under teppet. Om våren og sommeren er det lettere å komme seg ut på tur, og det frister mer med bær og smoothie i sola.
Nå er vi inne i "riktig halvår", og jeg tror virkelig jeg mener det når jeg sier at - this is it!

Det er det som er med meg, at jeg sier veldig bastante ting før jeg egentlig har tenkt igjennom det, og så fullfører jeg liksom ikke helt, eller litt engang... Når jeg først virkelig har bestemt meg derimot, da er det ingen vei tilbake, og jeg vet, 100 % sikkert, at jeg kommer til å fikse det. Mr. O irriterer seg litt over at jeg ikke klarer å gjøre ting litt sånn halvveis. Jeg er mer enten eller. Han mener at av og til må vi kunne spise snop i uken, og skeie ut uten grunn, mens jeg klarer ikke det. Dersom jeg først gir etter, så har jeg tapt. Jeg må ha helt klare retnigslinjer på hva som er innenfor, og hva som er "regelbrudd". Litt ekstremt, men det er det eneste som funker for min del. Jeg er virkeig ikke typen som kan ha en sjokolade liggende åpen i kjøleskapet og kose meg litt med den innimellom. Så sorry Mr. O, det går ikke.


Mitt aller beste, nei, mitt eneste tips til det å bli sunn og sprek, kommer her:

KOS DEG MED DET

Jeg har prøvd så uendelig mange ganger å gå ned i vekt, og å begynne å trene, uten å klare det. Jeg er sikker på at det var fordi jeg telte kalorier, kuttet ut "alt som var godt" og meldte meg inn på treningsstudio. Det er ikke fasiten for min del. Det som derimot viste seg, er at jeg elsker å jogge ute. Ikke minst elsker jeg å gå lange fjellturer med Mr. O, da helst med telt og primus langt vekke. Altså, mitt råd er, finn den treningsformen som gjør deg glad, og hold deg til den (men føy gjerne på med litt styrke/cardio innimellom da).

Det samme gjelder på matfronten. Dietter som 5:2, suppediett, lavkarbo og så videre funker ikke for meg. Det er fult mulig å spise "normalt" og samtidig gå ned i vekt/være sunn. Hemmeligheten er å alltid ha noe godt, men sunt, på lur. Det blir da opp til deg hva det er. Grønsaker og kesamdip? Fruktsalat? Havrevafler? Avokado? Alle desse er på min toppliste! Jeg MÅ ha tilgang på noe godt, visst ikke kan jeg risikere å få total cravings og bake sjokoladeboller en sen kveld (har skjedd så ALTFOR mange ganger :/ ).


Bildene i innlegget tok jeg i går da vi koste oss ute i tidenes vårvær! Så deilig! Jeg lagde en stor fruktsalat som jeg satte i kjøleskapet. Deretter kan den justeres opp og ned på sunnhetsskalaen rimelig enkelt iløpet av de neste dagene. Spis den som den er og du har et mellommåltid, tilsett litt is og du har en knallgod dessert, eller tilsett cottage cheese og litt musli og du har en mettende og kjempegod frokost! I den anledning har jeg enda et supert tips; cottage cheese blir så godt om du blander det med litt konsentrert saft. Jeg er ingen fan av naturell cottage cheese, men med litt bringebær funsaft, eller den orange Zeroh safta i, er det helt magisk!


Hadet bra jul, påske og tidenes utskeiing!

Gravid uke 19

Da var nok en uke over, og jeg er 19 uker på vei!

Knøttet er nå 21,5 cm langt og veier 250 gram. Denne helgen skal jeg på jentetur til Vilnius, så jeg har planlagt å kjøpe litt klær å vokse i. Det begynner å bli trangt i mine nåværende klær, så det gleder jeg meg til! Min søster har en veldig fin svart kåpe/jakke som er helt perfekt for gravide. Den er på en måte brettet i noen folder bak på ryggen, slik at det ser stilig ut bak når man er "vanlig" og så har man mye stoff å gå på når man er gravid. Jeg håper å finne noe lignende den! I tillegg har jeg veldig lyst på et plagg eller to som er litt vårlig. Med unntak av det, så MÅ jeg prøve å beherske meg! Ikke så lett når man er litt shopaholic... Jeg kan jo kjøpe noe til knøttet. Til sønnen min, faktisk. Oi - det var rart å skrive.

Denne uken har vi altså vært på den statlige ultralyden, og der fikk vi bekreftet helt 100 % at det er en gutt som ligger i magen og vokser.

Her kan man altså se beviset tydelig :)

Vi hadde time klokken 14.00, og undersøkelsen skulle ta 20-30 minutter. Jeg skulle på seinvakt, og ga beskjed at jeg muligens ble noen minutter forsinket. Det viste seg imidlertid å bli mange minutter.. Det var en lege på opplæring som skulle utføre ultralyden. Vi ble vist inn av jordmoren, så overtok legen. Hun tok imot navn og generell informasjon før jeg la meg opp på benken og vi skulle begynne undersøkelsen. Hun prøvde da å søke meg opp i systemet deres, mens vi så alt på storskjerm. Det vil si at vi så navn, personnummer, termin og siste undersøkelsesdato på en haug med folk. Jeg og Mr. O så på hverandre og ble litt sånn "æææ". Vi prøvde å ikke følge med på skjermen, og lå der og ventet. Til slutt måtte legen gi opp og hentet jordmoren for hjelp. Hun slo umiddelbart av den store skjermen, og ble litt satt ut. Etter det ble hun der hele tiden, og veiledet legen gjennom det hele. Vi holdt på i godt over en time, noe som forsåvidt var helt greitt. Vi fikk en grundig gjennomgang av alle organer og alle mål ble utført X antall ganger. Det ble imidlertid litt ubehagelig å ligge flatt så lenge. Jeg får jo vondt i korsryggen med en gang jeg ligger helt flatt. I tillegg ble det ganske kaldt. Uansett så var det en fin opplevelse. Jordmoren var veldig flink, og det er alltid godt å se hjerte slå, og få bekreftet at alt ser bra ut!

Her sutter han på tommelen. Hihi.

Rett før jeg gikk inn på ultralyden drakk jeg en halv pakke med iskaffe. Jeg tenkte at det var lurt, siden fosteret forhåpentligvis da lå rolig i starten av undersøkelsen, slik at vi fikk tatt gode mål og bilder, og at han så begynte å bevege seg mer etterhvert, slik at vi var sikker på at han snudde på seg nok til at vi fikk sett alt vi ville. I og med at legen var litt (les:veldig) treg med å komme i gang, slo denne planen litt tilbake på meg, og knøttet var helt turbo hele tiden. Stakkars lege. Hun som var helt ny, og så fikk hun bryne seg på den propellen som ikke lå i ro ett sekund. Jaja. Det resulterte i at bildene ble litt uklare også, men, men.

Så skjønn han er!!

Til slutt fikk de da tatt alle mål, og de konkluderte med termin den 31.08.2014. Altså en dag før Dr. Mortensen hos sentrumslegene. Jeg har litt blandende følelser angående tiden frem mot termin. En del av meg ønsker at det skal gå så fort som bare det. Jeg gleder meg sånn til å få han ut, og bli kjent med han på ordentlig. En annen del av meg håper at tiden går sakte, slik at vi får gjort alt (vel, realistisk sett, gjort noe) av alt vi burde før han kommer. I tillegg er det jo deilig å være bare oss to, ha mulighet til å sove lenge, kunne reise på jentetur osv.. Jeg får prøve å nyte tiden framover, sette av tid til å være bare oss to, sove mye, samtidig jobbe mye med hus og hage, og ikke minst glede meg og forberede meg til knøttet kommer! Bra plan!