Gravid uke 9+0

Som overskriften tilsier er jeg altså gravid. 9 uker på vei. I følge babyverden har 63 dager gått, og knøttet har rukket å bli 23-32 mm langt og 1-2 g tungt. Tenk at noe så lite kan utgjøre så mye endring.

Endring er på mange måter bra, og vi er veldig glade for å være gravide. Jeg sluttet på p-pillen i juni, da vi giftet oss, og 18. desember 2013 hadde vi endelig en positiv test! Jeg var 11 dager over tida, så et lite håp var det jo, langt, langt der inne. Det var på ingen måte første gang jeg var langt over tida, så noe videre stort håp var det likevel ikke. Jeg hadde egentlig tenkt å vente til fredag 20. desember med å ta ny test. Etter å ha brent gjennom alt for mange tester (ganske dyrt viser det seg), innførte jeg nemlig en regel om å vente til helg med å teste meg, da det tross alt bare var da jeg gjorde noe for å skade en eventuell spire uansett (les: alkohol). Dette endret seg da jeg kom på jobb tirsdag, og en overlege (som helt seriøst er kjent for å se på folk at de er gravide) så meg rett i øynene og sa: "Miss Brown, you are pregnant!!" (lang historie bak akkurat den setningen, men uansett, dette var altså nok til at jeg omtrent ble overbevist på flekken om at jeg var gravid..!) Dette virker litt sprøtt nå som jeg ser det her, men ja, slik gikk det altså for seg at jeg trosset regelen min og testet meg morgenen etter. And Voilà!

Bilde fra babyverden som viser fosteret i uke 9

Vel, tilbake til endringene. For meg begynte de "kjipe endringene" altså en onsdagsmorgen rett før jul. Kjøleskapet var fullt av ribberull, roastbeef, julesylte, elgpølse, rødvinspølse og vin. Vi var med andre ord så klare for å spise og drikke oss gjennom jula! Dette var så klart ikke gøy å gi slipp på, men en baby i magen, det var jo veldig stas!

Jula ble altså ikke helt som planlagt. Vin ble byttet ut med solbærsaft på fest, jeg gjemte meg på do mens folk plutselig begynte å røyke inne på vorspiel, og jeg og Mr. O rullerte på ølflaskene på uteplasser. Jeg er ganske sikker på at de fleste av vennene våre er rimelig sikre på at vi er gravide, da jeg vanligvis ikke akkurat er typen til å drikke litt, og ta en rolig kveld.. Men, men. Vi har nå sagt det til våre nærmeste, og resten tenker vi å si det til i uke 12.

Bildet er fra tidlig ultralyd i uke 6+2, og viser hjerterytmen og knøttet

Andre endringer knøttet allerede har satt i gang er i forbindelse med hormoner. Jeg vil selv påstå at, enn så lenge, har jeg ikke blitt sånn veldig sprø. Dette var jeg rimelig bekymret for i forkant av svangerskapet. Jeg er en veldig ekstrovert og høylytt person, som liker å mene noe om det meste (dette hørtes verre ut enn det egentlig er, tror jeg…). Kombinert med akutt mye hormoner kunne jo dette vært oppskriften på «psykobitch», men heldigvis, og bank i bordet, går det veldig greit! Litt merker en jo uansett, og det som er mest gjeldende for meg er tretthet og uren hud. Jeg sover og sover, og sover, og sover. Vanligvis klarer jeg meg på rundt 5 timer søvn i døgnet. Jeg liker å ha det travelt, og blir egentlig rastløs bare av å tenke på det, hvis jeg ikke har noe planlagt de førstkommende dagene! Kalenderen er smekkfull, jeg dobbelt booker, sier ja til alt for mye – og elsker det! Nå skriker derimot kroppen at den vil hvile og sove. KJEDELIG! Misforstå meg rett, jeg elsker serier og sofakos, og mye av tiden ble brukt til det før også, men nå har det visst tatt helt overhånd her…
Den urene huden er jo ikke krise, kanskje? Tidvis føles det likevel slik, og det kan være enda mer irriterende enn trettheten. Eller, egentlig henger jo alt sammen. Man er trøtt, sitter i ro hele ettermiddagen, trener ikke slik som før, er ekstremt oppblåst, er sulten og spiser alt for mye (der var enda en ting, ja), er ekstra hormonell, og så topper man da kaken med DET kviseutrbuddet. Akkurat det humøret, og ikke minst, selvfølelsen trengte… Jaja, heldigvis er Mr. O verdens beste på komplimenter, og får meg fremdeles til å føle meg virkelig fin! Vertfall mesteparten av tiden…

UL i uke 6+2

Dette ble visst et syte-innlegg. Hadde tydeligvis litt på hjertet, som jo også er hvorfor jeg tenkte å prøve meg på en liten blogg. Neste uke får jeg fokusere på alle de fantastiske tingene med å være gravid, for det mangler virkelig ikke på dem!


God helg!